I høringsnotatet inviteres vi til å gi innspill knyttet til erfaringer med regelverket, og innspill når det gjelder forlengelse av endringene.

Dagens innreiserestriksjoner har fortsatt store konsekvenser for mange ulike typer virksomheter. Blant Spekters medlemsvirksomheter er flere i kategorien samfunnskritiske virksomheter, for disse fungerer etter hvert regelverket tilfredsstillende. For andre virksomheter som ikke av departementet er definert som «samfunnskritisk», er situasjonen nå i ferd med å bli svært vanskelig.

Om kulturfeltet


Spekter representerer store deler av det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Norge, slik som teater, orkester, opera, ballett og konsert- og kulturhus. Blant våre medlemmer er for eksempel Den norske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien, Oslo konserthus, Bergen filharmoniske orkester og Stavanger Symfoniorkester særlig berørt av innreiserestriksjonene. Dette er virksomheter som er internasjonale i sin karakter, og der flere av de fast ansatte er utenlandske borgere. Orkestrene er høyt anerkjent internasjonalt, og har høye kvalitetsmål. Dette betyr at ledige stillinger utlyses internasjonalt, og at prøvespilling skjer etter prinsippet om «blind audition», det vil si at de som ansetter ikke vet hvem som prøvespiller, deres bakgrunn og nasjonalitet før helt mot slutten.  I tillegg er orkestrene avhengig av utenlandske kapasiteter som gjesteartister og andre kunstnere. Situasjonen for disse orkestrene er nå helt prekær. Oslo-Filharmoniens sjefdirigent som orkesteret er helt avhengig av, er finsk statsborger, og nå sitter fast i Finland uten mulighet til å komme til Norge, da orkestrene ikke er definert som samfunnskritisk.

Innreiserestriksjonene treffer hardt i mange bransjer, ikke bare industrien. For kulturvirksomhetene organisert i Spekter, dreier det seg ikke om mange utenlandske arbeidstakere i antall, hos våre medlemmer et sted mellom 50 og 100, men fraværet av disse treffer hele virksomheten og gjør det vanskelig eller til dels umulig å øve inn forestillinger som er aktuelle til sommeren. Det dreier seg ikke bare om utøvere fra EU-land, men også fra England, USA, Canada og Asia. 

Vi henstiller om at det vurderes en ordning der det kan åpnes opp for innreise for nødvendige kunstnere fra utenlandet som virksomhetene er helt avhengige av for å kunne fylle sine roller i det norske samfunnet. Spekter anbefaler at den søknadsbaserte ordningen også skal kunne omfatte utenlandske arbeidere som engasjeres i kulturfeltet, med de samme forutsetninger som gjelder for andre som kommer inn under ordningen.

Virksomhetene er allerede satt langt tilbake når det gjelder den kunstneriske produksjonen og nivået de har som mål å opprettholde. Situasjonen er i ferd med å forverre seg kraftig. Planleggingsmessig er situasjonen også svært uforutsigbar, og den har konsekvenser langt ut over institusjonene selv, særlig mot det frie feltet. Denne alvorlige og krevende situasjonen har vi også formidlet til Kulturdepartementet.

Samferdsel


Ser man bort fra den delen av virksomhetenes tjenester som er samfunnskritiske er også samferdselssektoren berørt av begrensningene når det gjelder innreise.

Blant annet skaper innreiserestriksjonene utfordringer for store byggeprosjekter ved at det blir forsinkelser til høye kostnader fordi man ikke får brukt nødvendig utenlandsk arbeidskraft.

På et jernbaneprosjekt som f.eks. Follobanen, med en kostnadsramme på 36,6 milliarder kroner, vil det skapes forsinkelser og betydelige tilleggskostnader fordi man ikke rekker å fullføre tidskritiske oppgaver som må være klar til andre arbeider som skal gjøres innenfor de trafikkfrie periodene som er avsatt. Forsinkelsene kan føre til utsatt åpning av prosjektet, slik at et gjenåpnet samfunn også går glipp av nytteverdi av en ny jernbanelinje. Tidsvinduet for åpning av nye jernbanestrekninger av denne typen er én gang i året, i forbindelse med ruteplanskiftet.

Med de kostnader og konsekvenser vi snakker om her, bør det ut fra helhetlige kost/nytte- og risikovurderinger sikres at også offentlige byggeprosjekt kan få tilgang på kritisk utenlandsk arbeidskraft gjennom unntaksordningen. Dette særlig når det er relativt få arbeidstakere det er snakk om.

Av kommersielle hensyn kan vi ikke dele konkrete detaljer i vår høringsuttalelse, og henviser derfor til Bane NORs dialog med Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet om situasjonen og konsekvensene.

En stor og seriøs aktør som Bane NOR har vist at de har ressurser til å gjennomføre strenge smitteverntiltak på byggeplassene og i arbeidstakernes innkvartering. Bane NOR er villig til å legge inn ytterligere tiltak, med medvirkning fra entreprenørene og deres ansatte.

Følg også høringen på Regjeringens nettsider her