Effektiviseringspotensial i kultursektoren
Kulturinstitusjonene har de siste årene blitt rammet av skrittvise kutt i de offentlige bevilgningene. Spekter mener dette er et lite målrettet tiltak for å sikre effektiv måloppnåelse. Dette flate kuttet rammer hardest hos de virksomhetene som allerede har effektivisert, og kan bli en sovepute der effektiviseringspotensialet er større.
Oslo Economics gjorde i 2021, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, en gjennomgang av NRKs arbeid med effektivisering. Her påpeker de blant annet at rene budsjettkutt senker kostnadene, men at det også gir risiko for svekket måloppnåelsen.
Spekter mener det er et potensial både i lovverk og tariffavtaler, som med mer tidsmessige innretninger kan gi bedre ressursutnyttelse i institusjonene. Blant annet er det viktig at arbeidsmiljølovens bestemmelser ikke legger begrensninger for institusjonenes måloppnåelse om å sikre befolkningen innhold av høyest mulig kvalitet. For eksempel ville arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gitt kulturinstitusjonene et større handlingsrom i å lage arbeidsplaner tilpasset driften, om den suppleres med Arbeidstidsutvalgets forslag om nye regler for skift-/turnusarbeid.
For å sikre et enklere og mer helhetlig regelverk for kultursektoren, mener Spekter at scenekunst og musikk må innlemmes i merverdiavgiftssystemet med lav sats, slik momsutvalget foreslo i 2008. Dette vil gi kultursektoren lavere administrative kostnader og regelverket blir mer oversiktlig og helhetlig. I tillegg unngår man at det oppstår konkurransemessige forskjeller mellom aktører som tilbyr tjenester til publikum i det samme markedet. Museene rapporterer om en klar arbeidsmessig forenkling etter at de kom inn under avgiftsplikten.
Spekter mener også scenekunstinstitusjonene bør sikre eierskap til åndsverk som produseres ved egen institusjon. Slikt eierskap vil føre til mer effektiv utnyttelse av institusjonenes ressurser, og lette arbeidet med digital formidling.