Frontfagsmodellen var et hovedtemaene på første dag av Spekters vinterkonferanse. Utviklingsdirektør Anne Turid Wikdahl i Spekter møtte Klemet Rønning-Aaby fra Unio og Lise Olsen fra LO Stat til en diskusjon om modellen og om vårens lønnsoppgjør.

- Er det en tid vi trenger en revitalisert oppslutning rundt frontfagsmodellen, så er det nå. Vi har det folket vi har og arbeidskraften må fordeles så godt som mulig. Det er gjennom arbeidsmarkedspolitikken og utdanningspolitikken vi kan bidra til å stabilisere arbeidsmarkedet, ikke gjennom en lønnsvekst hvor det blir «alles kamp mot alle», sa Wikdahl.

Hun lente seg på rapporten fra Frontfagsmodellutvalget, som ble levert like før jul. Utvalgets leder, professor Steinar Holden, gikk gjennom hovedtrekkene i utredningen. Han ga uttrykk for at spenningene i lønnsdannelsen forsterkes i usikre økonomiske tider, men at det nettopp i slike tider er særlig viktig med en koordinert lønnsdannelse.

Unio og Akademikerne leverte inn mindretallsmerknader i rapporten, blant annet med ønske om mer fleksibilitet innenfor dagens modell.

Høy verdiskaping og lav lønnsulikhet

Tone Fløtten, daglig leder i Fafo, kunne fortelle at frontfagsmodellen både har bidratt til høy verdiskaping og lav lønnsulikhet. Forskjellen mellom høye og lave lønninger er mindre i Norge enn i nesten alle andre OECD-land. Frontfagsmodellen skaper også forutsigbarhet, mente hun.

Modellen har likevel utfordringer. Rammen må være treffsikker, noe som er krevende med dagens prisvekst. Den må sikre bred tilgang til kompetanse og arbeidskraft. Samtidig vil det ofte være spenninger innad i en lik modell, fortalte hun.

For å møte utfordringene er det en fordel at organisasjonsgraden er høy, at prosessene oppfattes som legitime og at man har lojalitet til modellen. Dette siste er særlig vanskelig dersom tilliten er svak og resultatet oppfattes som urettferdig. Seniorforsker Åsmund Arup Seip beskrev alternative modeller fra andre land, men de har alle sine egne utfordringer.

Vil bruke lønn mer aktivt

Klemet Rønning-Aaby fra Unio pekte på at partene må bruke den fleksibiliteten som ligger i frontfagsmodellen fullt ut for så sikre nok arbeidskraft til offentlig sektor ved å bruke lønn mer aktivt. Han pekte også på den lave organisasjonsgraden i privat sektor, noe som innebærer at mye av lønnsdannelsen i denne sektoren foregår utenfor frontfagsmodellen.

Lise Olsen, nestleder i LO Stat, argumenterte for at Unios bekymringer kan adresseres innenfor dagens frontfagsmodell. Selv tror hun offentlig sektor kan komme dårligere ut dersom man går vekk fra frontfagsmodellen.

Kan gi press på arbeidsmarkedet

Wikdahl pekte på at fagforeningene må bidra til å senke forventningene til hvilke særskilte lønnstillegg som kan gis til enkelte grupper.

- I en tid hvor mange sektorer trenger arbeidskraft, kan ikke lønn være eneste virkemiddel. Det vil føre til et press i arbeidsmarkedet som kan utfordre hele systemet, sa Wikdahl, som delte bekymringen for at privat sektor bare har 30 prosent organisasjonsgrad.

Hun la vekt på at Helsepersonellkommisjonen har foreslått en rekke tiltak for å møte bemanningsutfordringene i særlig helsesektoren både knyttet til strukturelle forhold, oppgavedeling, kompetansetiltak, prioriteringer, teknologi og arbeidstidsordninger.

– Dersom partene skal kunne forsvare en høyere lønnsvekst for noen grupper, må man være villig til å se på tiltak som kan bedre driftsforholdene og øke produktiviteten. Det kan for eksempel oppnås gjennom nye arbeidstidsordninger, sa Wikdahl.