Vinterkonferansen er Spekters årlige møteplass for medlemsbedriftene, der inntektspolitikken, arbeidslivspolitikken og det kommende lønnsoppgjøret står på agendaen.

Bratten trakk i sitt innledende foredrag frem mangelen på arbeidskraft som rammer stadig flere sektorer allerede i dag. Problemet vil bli større i hele arbeidslivet i tiden som kommer, og Bratten trakk frem fem viktige områder som vil ha betydning for å avhjelpe situasjonen.

Redusert sykefravær og uføreandel er svært viktig for arbeidslivet

Bratten pekte blant annet på behovet for å redusere sykefraværet og uføreandelen i Norge.

– Dersom vi hadde greid å redusere sykefraværet i tråd med målet i IA-avtalen, ville det alene kunne mobilisert 27400 årsverk og samtidig økt statsfinansene med 13 milliarder kroner. Dersom uføreandelen reduseres, for eksempel til det halve av svensk uførenivå, ville vi kunne mobilisere 78300 ekstra årsverk og få en økonomisk gevinst på 55 milliarder kroner, fortalte Bratten.

Hun mener det jobbes godt blant arbeidslivets parter med målrettede tiltak gjennom IA-avtalen. Dagens IA-avtale utløper utgangen av 2024, og partene og myndighetene skal nå inn i samtaler om en eventuell ny avtale.

Foreslår en egen skolekommisjon

Et annet viktig fokusområde for Spekter er å satse mer på kvalifisering og utdanning.

- Det er et stadig skarpere skille i arbeidsmarkedet mellom de som har fullført videregående opplæring og de som ikke har det. Sysselsettingen blant de som bare har grunnskole har falt dramatisk siden finanskrisen i 2008. Vi må finne tiltak som kvalifiserer flere for arbeidslivet, påpekte Bratten.

Mens nesten 95 % av de med høyere utdanning er i jobb, er bare litt over 60 % av de med kun grunnskole i arbeid. Frafallet i videregående opplæring har gått ned de siste årene, men det er fortsatt nesten 20 % av hvert kull, eller 12000 ungdommer, som ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse.

Mellom 400 og 480 000 voksne mangler grunnleggende IKT-kompetanse. Samtidig viser den siste PISA-undersøkelsen at fire av ti norske 15-åringer er lavtpresterende i lesing, naturfag og/eller matematikk.

­– Spekter har derfor tatt til orde for å nedsette en bredt sammensatt «skolekommisjon» som kan gjøre en helhetlig gjennomgang av hele skolesektoren og komme med anbefalte tiltak til hvordan man kan styrke den norske utdanningssektoren og kvalifiseringen inn mot arbeidslivets behov, sa Bratten.

Vi må øke produktivitetsveksten og ta teknologien i bruk

Et tredje fokusområde er å øke produktivitetsveksten i Norge. Før 2006 lå produktivitetsveksten på ca. 3 % årlig. I 2024 ligger den på rundt 0,6 %.

– Hadde vi klart å komme tilbake til den produktivitetsveksten vi hadde i 2006 ville vi etter ti år ha 1000 milliarder ekstra i statsfinansene årlig. Samtidig ville økt produktivitetsvekst gitt svært positive bidrag til å redusere arbeidskraftbehovet, forklarte Bratten.

Hun pekte også på at vi fortsatt har en jobb å gjøre i å hente ut produktivitetsgevinsten som ligger i dagens teknologi, og advarte mot å la oss skremme av kunstig intelligens.

– Alt som kan automatiseres må automatiseres og alt som kan digitaliseres må digitaliseres, slo hun fast.

– Vi må utnytte alle de mulighetene teknologien gir oss for å gjøre ting enklere og bedre i fremtiden. Slik kan vi bidra til redusert behov for arbeidskraft og samtidig økt produktivitetsvekst, sa Bratten.

Frontfagsmodellen tjener Norge godt

Til slutt la Bratten vekt på betydningen av frontfagsmodellen.

- Spekter slutter oss til Frontfagsmodellutvalget som nylig slo fast at frontfaget – der konkurranseutsatt industri forhandler først og definerer hvor stor lønnsevne industrien har uten å bli utkonkurrert - har tjent norsk arbeidsliv godt, og at en ansvarlig inntektspolitikk blir ekstra viktig når et samlet norsk arbeidsliv opplever svært knapp tilgang på arbeidskraft og kompetanse, sa Bratten.

Unio og Akademikerne har i Holden 4-utvalget tatt til orde for å kunne gå ut over normen fra  frontfaget for å kunne bruke økt lønn som virkemiddel for å øke rekrutteringen til sine yrker. Bratten pekte på at frontfaget har sikret alle i norsk arbeidsliv en bedre lønnsutvikling enn hva en alles kamp mot alle ville gjort.

– Frontfagsmodellen har bidratt til at også de som jobber i skjermet og offentlig sektor har fått ta del i den lønnsveksten som kommer av verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor, noe som ikke er en selvfølge i andre land. De siste 10 årene, etter at det forrige Holden-utvalget diskuterte lønnsdannelsen og samlet seg om frontfagsmodellen, har offentlig ansatte i snitt hatt en høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet i konkurranseutsatt sektor, understreket hun.

Frontfagsmodellutvalget kommer med en sterk advarsel om at den knappe tilgangen på arbeidskraft kan gjøre at lønn blir så kraftig brukt som virkemiddel at lønnsveksten kommer ut av kontroll.

– Det må vi som ansvarlige parter unngå at skjer. Vi må fortsette å minne hverandre om hva lønnsdannelsen betyr for norsk økonomi, og unngå en alles kamp mot alle i kampen om arbeidskraft. Over tid vil det gi høyere prisvekst, økt rente, lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet. Da risikerer vi å øke forskjellene mellom folk. Det ønsker vi ikke, advarte Bratten.