Det var LO Stat og Arbeidsgiverforeningen Spekter som arrangerte debattmøtet «Hva skal til for å bevare frontfaget» under Arendalsuka tirsdag.

– Uten en sentralisert og koordinert lønnsdannelse, der partene tar ansvar, vil vi få større lønnsforskjeller, mindre kontroll med lønnsveksten og høyere konfliktnivå og flere streiker i arbeidslivet. Det er ikke det vi trenger i Norge, sa Bratten.  

– Gullet i den norske modellen

Næringsminister Jan Christian Vestre innledet på arrangementet, og understreket frontfagsmodellens betydning i trepartssamarbeidet.

– Frontfaget er selve gullet i den norske modellen, hvor partene gjennom samarbeid over lang tid har tatt ansvar for å føre en ansvarlig inntektspolitikk, som et viktig grunnlag for å bygge verdens beste velferdsstat, innledet Vestre. Han fulgte opp med å slå fast at frontfaget ivaretar både industriens konkurransekraft internasjonalt og en rimelig fordeling av bedriftenes overskudd mellom kapitaleierne og arbeiderne, og at frontfaget er selve bærebjelken i det særnorske trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene.

Må sikre oppslutning om frontfagsmodellen

Bratten understreket at det er viktig at alle bidrar til at oppslutningen om frontfaget ikke forvitrer.

– Vi andre må følge lojalt opp den normen frontfaget kommuniserer, og det påhviler partene i frontfaget et stort ansvar med å kommunisere en mest mulig treffsikker og troverdig ramme, selv om vi skal ha respekt for at det ikke alltid er like lett. Særlig har de siste årene med pandemi, krig, høye strømpriser og uvanlig høy prisvekst gjort det mer krevende enn vanlig. Samtidig kan det bli en oppslutningsutfordring dersom funksjonærene i industrien skulle komme til å sprekke på ramma for fjerde år på rad, mens andre forhandler enighet om resultater i tråd med den anslåtte normen, sa Bratten.

Ingen generell lederlønnsfest

Bratten tok også avstand fra påstander om at ledere på generelt grunnlag får høyere lønnsvekst enn andre arbeidstakere.

– Gjennomsnittlig lederlønnsvekst hos Spektermedlemmene er under frontfagsrammen, sa Bratten.

Frontfagsmodellutvalget fremmer sin innstilling i desember

Spekter foreslo for en tid tilbake å oppnevne et nytt utvalg – Frontfagsmodellutvalget - som kan diskutere mekanismene i frontfaget.

– Vi er fornøyde med at initiativet fra Spekter ble fulgt opp med at regjeringen i januar i år nedsatte et nytt utvalg som skal vurdere lønnsdannelsen, og særlig mekanismene i frontfaget. Alle de store partene i arbeidslivet er representert. Det er gode grunner til å ta disse diskusjonene nå, vi har jo blant annet sett enkelte fagforeninger stille spørsmål ved om frontfaget passer for deres grupper. For å sikre oppslutningen om modellen, er det derfor viktig at vi samles om en felles gjennomgang av hvordan vi best kan ivareta ansvaret vi partene i arbeidslivet har for inntektspolitikken, sa Bratten.

Utvalget skal ifølge mandatet levere sin rapport innen 15. desember i år. Dermed får partene, regjeringen og alle andre, god anledning til å diskutere disse spørsmålene videre i forkant av neste års lønnsoppgjør.

Frontfagsmodellen har tjent oss godt

På arrangementet gjennomgikk Fafo-forskerne Tone Fløtten og Åsmund Arup Seip sentrale premisser for frontfaget og hvilke utfordringer det nå står overfor. De pekte blant annet på høy organisasjonsgrad, lojalitet til modellen og tillit mellom partene som viktige suksesskriterier. Fafo skal på oppdrag fra Spekter og LO Stat legge frem en større utredning om dette i forbindelse med Kartellkonferansen i november 2023.

Bratten møtte nestleder Lise Olsen fra LO Stat, forbundsleder Kjersti Barsok fra NTL, statens personaldirektør Gisle Norheim i samtale, der det var bred enighet om at frontfaget i hovedsak har tjent Norge godt.