Siden 2015 har Nasjonal helse- og sykehusplan lagt den politiske kursen for helsetjenesten. Tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie utarbeidet to slike planer, den siste med gyldighet ut 2023. I den kommende planen vil helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol styrke oppmerksomheten om samhandling. Hun har omdøpt planen til Nasjonal helse- og samhandlingsplan. I Spekters innspill til planen, støtter vi denne vektleggingen.

Sammensatt utfordringsbilde

Spekters innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplanen tar som utgangspunkt det bl.a. Perspektivmeldingen og gjeldende Nasjonal helse- og sykehusplan beskriver som hovedutfordringer for helsetjenesten i årene som kommer:

  • Aldersforskyvning i befolkningen, med økt sykelighet og økt behov for helse- og omsorgstjenester som følge av at vi lever lenger. 
  • Medisinsk og teknologisk utvikling som åpner for flere behandlingsmuligheter 
  • Tilgangen på arbeidskraft blir knappere.  
  • Strammere offentlige budsjetter som følge at av statens utgifter vil gå opp, uten at inntektene øker like mye. 

– I tillegg vil erfaringene vi har gjort oss etter pandemien og en endret sikkerhetssituasjon internasjonalt gjøre at flere ressurser kanaliseres til forsvar, sikkerhet og beredskap fremover. Helse- og omsorgssektoren vil ikke være upåvirket av denne nødvendige omprioriteringen i budsjettene fremover, sier Larsen.

I møte med disse utfordringene mener Spekter det er nødvendig å arbeide etter to spor. Det første handler om å dempe behov og etterspørsel etter helsetjenester der det er mulig. Her er forebygging, rehabilitering og en ny prioriteringsmelding viktige tiltaksområder.

Det andre sporet handler om å styrke helsetjenestens evne og forutsetninger for å møte befolkningens behov og forventninger. Her er en endring av arbeidstidsbestemmelsene for å tilpasse helse- og omsorgsinstitusjoners driftsbehov et viktig tiltak. Andre tiltaksområder Spekter omtaler i innspillet dreier seg om digitalisering og om bruk av ideelle og kommersielle aktører for å styrke innovasjon, kapasitet og beredskap.

Arbeidstidsbestemmelser tilpasset driftsbehov

En tilpasning av arbeidstidsbestemmelsen til helse- og omsorgsinstitusjoners driftsbehov er blant de viktigste tiltakene for å styrke helse- og omsorgstjenestens forutsetninger for å møte befolkningens etterspørsel og behov. Dette er derfor et sentralt punkt i Spekters innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

– Spekter mener Nasjonal helse- og samhandlingsplan må ta opp i seg utfordringene som arbeidstidsbestemmelsene medfører, og finne løsninger som både kan sikre hensiktsmessig drift og forsvarlige arbeidstidsordninger i tiden fremover. En slik løsning er å gjennomføre Arbeidstidsutvalgets forslag om nye regler for skift/turnusarbeid som vil kunne bidra til å tilpasse driften i slike virksomheter bedre, mener Larsen.

Bidrag fra alle gode krefter

Spekter mener helse- og omsorgstjenestens forutsetninger for å møte en utfordrende fremtid, vil styrkes med et utviklende og konstruktivt samspill mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører, vel å merke innen rammen av en offentlig styrt og finansiert helse- og omsorgstjeneste. Et slikt samspill vil fremme tjenesteutvikling, effektivitet og kvalitet.

– Erfaringene fra pandemien viser også at det å ha flere aktører å spille på, styrker beredskapen og kapasiteten i tjenesten, minner Larsen om.

I innspillet påpeker Spekter også at samspillet mellom ulike aktører kan bidra i løsningen på bemanningsutfordringene i helse- og omsorgssektoren.

– Medlemmer hos oss forteller at deres ansatte opplever det motiverende å kunne arbeide i ulike virksomheter der noen er offentlige, andre er ideelle eller kommersielle. Ideelle og private aktører kan også bidra med praksisplasser i utdanningen av sykepleiere og leger og i etterutdanning av personell, sier Larsen.

Forebygging og arbeidsdeltakelse er viktig

– Økt fokus på forebygging vil være helt grunnleggende for å unngå at helse- og omsorgstjenestene overbelastes. En mer offensiv sektorovergripende innsats er nødvendig for å forebygge sykdommer og lidelser som skaper store lidelser i befolkningen, og som legger beslag på store ressurser i helsetjenesten, sier Larsen.

I innspillet peker Spekter også på betydningen av å motvirke sosial ulikhet i helse for å opprettholde oppslutningen om en offentlig finansiert helsetjeneste, og av samfunnsøkonomiske grunner.

Deltakelse i utdanning og arbeid har stor betydning for den enkeltes helse og livskvalitet, og i å motvirke sosiale ulikheter. I et folkehelseperspektiv kan betydningen av høy yrkesdeltakelse i befolkningen knapt overvurderes. Det er derfor viktig at det føres en nærings- og arbeidslivspolitikk som bidrar til høy sysselsetting. Det må også føres en utdannings- og kompetansepolitikk, helt fra barnehage og grunnskolenivå, som tydeligere enn i dag vektlegger tidlig innsats for å hindre utenforskap og mangel på mestring med påfølgende risiko for sykdom, sier Gunnar Larsen.

Rehabilitering styrker helsetjenestens bærekraft

Spekter uttrykker i innspillet tilfredshet med at rehabilitering og mestring ser ut til å bli en sentral del av den kommende helse- og samhandlingsplanen.

I tillegg til å bidra til gjenopprettet arbeidsevne hos pasienter der det er mulig, og slik utløse mer arbeidskraft, kan effektiv rehabilitering utsette eller hindre ressurs- og kostnadskrevende behandling i spesialisthelsetjenesten.

– God rehabilitering kan også redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester i kommunene. En satsing på hele rehabiliteringsfeltet kan derfor sees som del av en sekundærforebyggende strategi og være et bidrag til en samfunnsøkonomisk mer bærekraftig helsetjeneste, sier Larsen. 

Støtte til ny prioriteringsmelding

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at den vil legge frem en ny prioriteringsmelding for helsetjenesten, og Spekter uttrykker i innspillet til Nasjonal helse- og samhandlingsplan klar støtte til dette. Med det økende gapet mellom etterspørsel og forventning på den ene siden, og hva den offentlig finansierte helsetjenesten kan levere på den andre, mener Spekter det er viktig med en bred politisk gjennomgang av gjeldende prioriteringer som Hurdalsplattformen legger opp til.

Digitalisering for mer effektive tjenester

Mye er skrevet om betydningen av digitalisering i tidligere planer. I Spekters innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan fokuserer vi spesielt på behovet av å hente ut effektiviseringsgevinster av digitalisering og ny teknologi.

– I den sammenhengen er det viktig å peke på potensialet digitaliseringen kan gi i å endre pasientens og pårørendes roller, og gi dem mulighet til aktivt å medvirke i behandlingen. Dette kan bidra til en nødvendig effektivisering, slik brukerstyrte poliklinikker er et eksempel på, mener Larsen.

– Skal vi høste av de store effektiviseringsgevinstene digitalisering kan gi, må Nasjonal helse- og samhandlingsplan vise retning når det gjelder nødvendig kompetanseutvikling hos ansatte, og barrierer på det juridiske området som hemmer gode anskaffelser og implementering av nye og effektiviserende løsninger, sier Gunnar Larsen.

Regjeringen vil legge frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan høsten 2023. Spekters innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan kan du lese her: (PDF, 215KB)