Bakke, som 29. april tiltrer som administrerende direktør ved Sykehuset Vestfold og som i 2023 ble kåret til årets helseleder, mener det oppstår en egen dynamikk rundt beslutninger om å prioritere noe ned i norsk helsevesen, og brukte sine erfaringer fra Nordmøre for å advare mot konsekvensene av disse.

Ville styrke fagmiljøet for å redusere sårbarheten

– All erfaring tilsier at det å prioritere noe ned er forbundet med protester, både fra befolkningen og fra egne ansatte. De vil alltid mene at akkurat dette tilbudet, eller denne avdelingen må bevares, mens reduksjoner heller bør skje et annet sted. I tillegg er enkelte lokal- og rikspolitikere med på å forsterke motstanden ved å protestere på konsekvenser av de rammene politikerne selv har vedtatt på Stortinget. Dette skaper ytterligere forvirring både blant befolkningen og egne ansatte, forklarte Bakke som selv fikk erfare dette da tok grep om fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal.

– Bakgrunnen for å samle fødetilbudet i én felles avdeling var for å redusere sårbarheten, som bl.a. besto i et vedvarende høyt arbeidspress på de ansatte med en tilhørende vikar-stafetter. Dette i seg selv er en trussel for pasientsikkerheten. Det er en drøy times reisevei mellom sykehusene i Kristiansund og Molde, og begge avdelingene hadde over lang tid hatt utfordringer med å drifte grunnet mangel på fagfolk, sa han.

Sykehusledelsen i Helse Møre og Romsdal ble pålagt å gjenåpne fødeavdelingen i Kristiansund av et flertall på Stortinget, men de møtte store utfordringer med å skaffe kvalifisert helsepersonell. Etter at de lyktes med en gjenåpning, gikk det bare tre uker før avdelingen igjen måtte stenge - nå permanent – fordi tilbudet ikke var å anse som helsemessig forsvarlig.

Ikke penger som er problemet – men fagfolk

Basert på sine erfaringer pekte Bakke på en del krevende sammenhenger som han opplevde at sykehuslederne sto overfor etter å ha blitt pålagt en gjenåpning av fødeavdelingen i Kristiansund:

  • Øremerkede ektrabevilgninger over statsbudsjettet for å opprettholde fødetilbudet
  • For hver jordmor vi utdanner så tapper man i mange tilfeller en sengepost for en høyst viktig sykepleier
  • For hver gynekolog vi setter i vakt på en fødeavdeling så mister vi en gynekolog til å håndtere kvinner som lider av endometriose, vulvaplager eller urinlekkasjer på dagtid
  • Og for hvert fødetilbud vi skal drifte så binder vi opp minst fem profesjoner i vaktarbeid. Personell som vi ikke har overflod av på dagtid.
  • Og for hvert sted vi skal ha leger i vakt, jo færre leger er det som kan jobbe med å redusere ventetider.

Han viste samtidig til både Helsepersonellkommisjonens rapport og helseministerens sykehustale, som begge slår fast at vi ikke løser utfordringene i helsesektoren med dagens organisering.

– Det er ikke lenger pengene som er det største problemet, men mangel på fagfolk. Jeg er opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet, og mener derfor at god kvalitet, volum og godt trente fagfolk må trumfe reisevei. Det er lett å overse hva man mister i form av redusert kvalitet og økt sårbarhet ved å opprettholde en liten avdeling. Derfor mener jeg også at det viktig at alle som utøver makt er klar over disse mekanismene som gjerne slår inn i denne typen saker. Vi må evne å prioritere nettopp for at vi hele tiden skal greie å sikre kvaliteten ved tjenestene, understreket han.

Ønsket en tydelig retning og forutsigbarhet

Avslutningsvis tillot Bakke seg å komme med en oppfordring særlig til landets stortingspolitikere.

– Jeg ønsker at dere kunne samle dere om en bred politisk enighet om utvikling av helsetjenesten. Det trengs en tydelig retning og forutsigbarhet slik at vi sikrer en sterk offentlig helsetjeneste i fremtiden. Hvis vi ikke lykkes med dette, frykter jeg det kan lede til et todelte helsevesen der de med penger kan kjøpe seg behandling, på bekostning av de som ikke har råd. Det vil også lede til overbehandling, noe vi i alle fall ikke råd til med den mangelen på fagfolk vi allerede opplever, slo han fast.