Sykehusutvalget, som ble oppnevnt 4. februar i år, har fått i mandat å utrede endringer i styringen av sykehusene, herunder helseforetaksmodellen. Som grunnlag for arbeidet har utvalget invitert til en åpen innspillsrunde. Spekter har nå avgitt sine skriftlige innspill til utvalget, i tillegg til at Anne-Kari Bratten også var invitert til utvalgets møte for å gi muntlig innspill.

Kombinerer politisk innflytelse med handlefrihet og autonomi

Spekters overordnede vurdering er at helseforetaksmodellen, som ble innført med sykehusreformen i 2002, har gitt en organisering som både sikrer en god politisk innflytelse, samtidig som den leverer godt på målsettingene om økt pasientbehandling, høy kvalitet, god økonomistyring, samt økt både pasient- og medarbeidertilfredshet.

– Spekter konkluderer derfor med at spesialisthelsetjenesten har levert gode resultater etter sykehusreformen. Dessuten representerer dagens modell et veletablert system for demokratisk påvirkning gjennom en rekke kanaler og virkemidler, samtidig som den sikrer virksomhetens handlefrihet og autonomi. Helsesektoren er en av de mest gjennomregulerte og politisk styrte sektorene i samfunnet, påpeker Anne-Kari Bratten. 

Fremtidens utfordringer krever godt samarbeid mellom kommunene og sykehusene

Med de demografiske endringene og endringene i sykdomsbildet som følger av aldringen i befolkningen, blir det viktigere og viktigere med et effektivt og konstruktivt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

– Her mener vi at etableringen av de såkalte helsefellesskapene - med representanter fra både kommuner, helseforetak, fastleger og brukergrupper - vil være viktige og nyttige for å fremme samhandling mellom kommunene og helseforetakene. Dette vil være til det beste både for pasientene og for å få til en klok ressursbruk, sier Bratten. 

Advarer mot å skille mellom finansiering av investeringer og drift

Utvalget er også bedt om å vurdere finansieringen av sykehusbygg og investeringer.

– Spekter advarer mot en løsning hvor investerings- og driftsansvaret skilles, slik noen har tatt til orde for. Ordningen for finansiering av større investeringer, typisk sykehusbygg, henger sammen med hensikten med helseforetaksmodellen, sørge-for-ansvaret og et helhetlig ansvar for utvikling av spesialisthelsetjenesten. Det blir umulig å pålegge tjenesten et slikt ansvar hvis sykehusene ikke samtidig har kontroll med de viktigste innsatsfaktorene. Ansvar for investeringer er en viktig del av dette. Et samlet ansvar for drift og investeringer gir også incentiver for effektiv drift, hvor et eventuelt overskudd på driften gir bedre investeringsmuligheter, minner Bratten om.  

Tillitsbasert ledelse satt i system

Som en del av mandatet skal også Sykehusutvalget «foreslå tiltak som kan bidra til effektiv ressursutnyttelse», herunder også «vurdere tiltak for å redusere mål- og resultatstyringen i helseforetakene».

– Mål- og resultatstyring er etter Spekters syn tillitsbasert ledelse satt i system. Erfaringene med mål- og resultatstyring er da i hovedsak gode i offentlig sektor, etter at dette styringsprinsippet ble innført for noen tiår siden. Vi er enige i at det på enkelt områder har utviklet seg en mål- og aktivitetspreget styringskultur, mer enn en overordnet målstyring. Vi mener derfor utvalget bør se nærmere på hvordan styringen kan dreies mot en mer overordnet målstyring, med mindre detaljstyring og fokus på valg av virkemidler. Det er erfaringsmessig klokt å styre i stort, ikke i smått, sier Bratten.

Samtidig påpeker Spekter behovet for at ledere og tillitsvalgte i spesialisthelsetjenesten selv peker på behovet for innovasjon og endring. Innovasjonskultur kan ikke vedtas politisk, men forutsetter blant annet at virksomhetene gis tilstrekkelig autonomi og handlingsrom for både ledelse og utøvelse av ansattmedvirkning, for å fremme innovative løsninger på virksomhetsnivå.

Lederstruktur må bestemmes i sykehus, ikke i offentlige utredninger

Ifølge mandatet skal Sykehusutvalget også «gjennomgå alle lederstillinger og ledernivå i helseforetakene».

–Organisering av virksomheten, herunder antall ledernivåer og lederstrukturen, er et avgjørende virkemiddel for å kunne levere de tjenester til den kvaliteten som etterspørres. Som arbeidsgiver har lederne i et helseforetak ansvar både for pasientbehandlingen og at alle ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Hvis styret og daglig ledelse ikke rår over noe så grunnleggende som organisering, struktur og lederorganisering, kan det oppstå risiko for ansvarspulverisering. Å påvirke arbeidsmiljø og kultur vil kunne bli vanskeliggjort. Dette punktet burde ikke vært en del av mandatet til Sykehusutvalget, understreker Bratten.

Les hele Spekters høringsinnspill til Sykehusutvalget her (PDF, 256KB).