Høringen omhandler forslag om endringer av reglene om hvor lenge en stønadsmottaker kan motta arbeidsavklaringspenger. Konkret foreslår departementet å utvide dagens adgang til å gjøre unntak fra maksimal stønadsperiode på 3 år med et nytt alternativ, og å fjerne karensperioden på 52 uker for å kunne søke om ny periode for å motta arbeidsavklaringspenger.

Spekter mener at en av de viktigste samfunnsutfordringene er å øke sysselsettingen ved å inkludere de som står utenfor arbeidslivet, og å forhindre frafall fra arbeidslivet. Høy yrkesdeltakelse er viktig både for samfunnsøkonomien og opprettholdelse av velferdsstaten, og den enkeltes mulighet til å forsørge seg selv.  Langvarig fravær fra arbeidslivet gjør det vanskeligere å komme tilbake til arbeidslivet. En riktig og balansert innretning av ordningen med arbeidsavklaringspenger, hvor mottaker av arbeidsavklaringspenger får tidlig og god oppfølging innenfor en periode med kortest mulig fravær fra arbeidslivet er derfor viktig både for den enkelte, arbeidsgivere og samfunnet.

Både innføringen av arbeidsavklaringspenger i 2010 og endringen i 2018, hvor ytelsen ble gjort tidsavgrenset og det ble innført en karensperiode, hadde som formål å sikre tidlig og tettere oppfølging for å korte ned på stønadsperioden. Ved innstramningen i reglene for hvor lenge man kan motta arbeidsavklaringspenger som ble innført i 2018 ble det lagt til grunn at det fremdeles var et potensial for å korte ned stønadsperioden, og at en innstramning i perioden man kan motta arbeidsavklaringspenger ville virke motiverende på både Arbeids- og velferdsforvaltningen og stønadsmottaker for å komme tidligere i gang med tiltak.  I høringsnotatet fremkommer det at endringen i 2018 ser ut til å ha hatt effekt.

Departementet mener at det allikevel er behov for å gjøre endringer i hvor lenge man kan motta arbeidsavklaringspenger og skriver på side 6 høringsnotatet siste avsnitt at bakgrunnen for forslagene om å endre ordningen er:

«indikasjoner på at tre år er for kort tid for å avklare arbeidsevnen til enkelte mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder særlig mottakere som har et komplekst utfordringsbilde og et sykdomsbilde som det tar flere år å få klarhet i.»

Som det er gjort rede for er det flere faktorer som er avgjørende for lengden på et stønadsløp. Spekter mener at endringer i regelverket bør utredes bedre og bygge på et bredere faktagrunnlag enn det som kommer frem av høringsnotatet. Et solid faktagrunnlag vil gi kunne gi svar på om det er varigheten av ordningen som bør endres, eller om det andre forhold som bør endres for å unngå at brukere ikke er ferdig avklart innenfor de rammer som følger av dagens regelverk.

De foreslåtte endringene er omfattet av utredningsinstruksen hvor det blant annet er et vilkår at alternative tiltak skal vurderes.  Slik Spekter forstår høringen er det kun innretningen på unntaksreglene fra maksimal varighet og spørsmål om karenstid, og forholdet mellom disse som behandles. Andre alternativer enn varighet på stønadsperioden behandles ikke. Da tidligere endringer blant annet er begrunnet med tidligere innsats fra Arbeids- og velferdsetaten bør dette særlig utredes nærmere før man konkludere med at løsningen er å utvide varigheten av ordningen.

Avvikling av karenstiden innebærer at stønadsmottakere kan søke om ny periode etter maksimal stønadsperiode dersom de de fyller vilkårene om redusert arbeidsevne med minst 50 prosent. Dette er uheldig fordi det frem til nå har vist seg at tidsbegrensning av varighet har hatt betydning for stønadsløpet. Dette vil også fjerne preget av at arbeidsavklaringspenger er en midlertidig inntektssikringsordning.