- Dystert bakteppe, men det finnes heldigvis muligheter
Helsetjenesten:
- Helseledere bør gå fremtiden optimistisk i møte, selv om det er godt dokumentert fra flere hold at både helsetjenesten og resten av arbeidslivet står overfor store arbeidskraftutfordringer fremover, sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten på Norsk sykehus- og helsetjenesteforenings lederkonferanse.
Allerede i 2004 viste regjeringens perspektivmelding at helsesektoren ville legge beslag på alt av arbeidskraft mot 2060 dersom veksten fortsatte. Helsepersonellkommisjonen bekrefter nå det samme, det blir et sammenbrudd i hele samfunnet dersom man ikke iverksetter tiltak nå.
- Heldigvis er det fortsatt mulig å unngå sammenbrudd. Jeg synes helselederne nå skal merke seg at det nå åpenbart begynner å enighet om hva som er problemet, nemlig at vi ikke vil ha nok arbeidskraft fremover. Da blir det også lettere å oppnå forståelse for at det må prioriteres sterkere, og helselederen bør kunne forvente at de ikke står alene, men at de folkevalgte støtter opp om slike beslutninger. Det påhviler dem et stort ansvar for å bidra til at forventningene til hva helse- og velferdstjenesten kan levere fremover tas ned, sa Bratten.
Hele arbeidslivet – ikke bare helsesektoren - trenger arbeidskraft
Bratten understreket at mangelen på arbeidskraft og kompetanse ikke bare berører helsetjenesten og offentlig sektor, men også næringslivet der den økonomiske verdiskapingen skjer.
- Jeg vil advare mot en debatt om hvem som er mest verdig trengende i kampen om arbeidskraften fremover. I Norge er det ubrytelige bånd mellom offentlig og privat sektor. Uten en sterk privat sektor – dårligere kår for helsetjenesten og offentlig sektor, og uten en sterk helsetjeneste og en effektiv offentlig sektor blir det dårlige kår for muligheten til å drive økonomisk verdiskapende næringer. Vi må altså sammen finne mekanismer for å fordele arbeidskraften best mulig, sa Bratten.
Hun håpet flere nå vil være med å gå i fakkeltog for helheten fremover, fremfor for særinteresser.
- Det har gjennom noen år nå vært en del som peker i retning av at privat og offentlig sektor glir mer og mer fra hverandre. Vi har vel alle hørt ledere i privat næringsliv mene at det er ineffektivt i offentlig sektor, noe som rund baut er fordummende og usant. Det har samtidig vært like ille når offentlig sektor-ledere ikke later til å forstå hvor pengene kommer fra. Jeg håper og tror at den svært krevende situasjonen hele samfunnet vårt står overfor gjør at vi også kan samle oss litt bedre om helhetlige løsninger på tvers av offentlig og privat sektor, sa Bratten.
Hun minnet om at vi ikke hadde hatt det samfunnet vi har om ikke noen hadde vært villig til å investere privat kapital og ta risiko, bygge bedrifter, omstille dem, av og til avvikle driften og plassere pengene i andre bedrifter og dermed skape nye arbeidsplasser.
- Jo mer vi heier på de som skaper verdier i privat sektor, jo mer penger får vi til verdens beste velferdsstat. Jo mer effektiv og universell velferdsstaten og offentlig sektor er – jo lettere blir det å drive privat sektor i Norge, sa hun.
Det finnes et ubrukt arbeidskraftpotensial
Bratten trakk også fram at selv om det fremover ikke vil være mulig å oppbemanne helsetjenesten slik det hittil har vært gjort, så er det viktig å ikke glemme at det finnes det mye ubrukt arbeidskraft.
- Potensialet finner vi i flere grupper, men kvinners arbeidstilbud er fortsatt det største: Dersom kvinner i deltid hadde jobbet heltid, ville vi ikke hatt underdekning på budsjettene i 2060, ifølge Arbeidstidsutvalget. Det er altså ikke bare i helsesektoren kvinners arbeidskraft er viktig – det er viktig for hele det norske samfunnet, sa Bratten.
Hun viste også til at det også er mulig å få flere unge raskere gjennom utdanningsløpet og ut i arbeidslivet.
- For mange venter for lenge på å komme inn på studier, og bruker flere år på å samle poeng. Det er også mange som velger flere ganger når man først er i gang med studier. Hver fjerde student i Norge er over 30 år. Dette kan ikke fortsette. Slik systemet fungerer nå, får man 8 tilleggspoeng for å ligge på stranda i Bali i 4 år, altså ved å ikke gjøre noen ting. Men det gjør underverker med snittkarakterer, som heves med flere tideler bare ved at tiden går. Tenk på hva vi mister av arbeidskraft på denne måten, sa Bratten.
Det ligger også et betydelig potensial i å få eldre arbeidstakere til å jobbe mer.
- Den tiden da seniorpolitikk var å gi mer fri for å få flere til å jobbe lenger er forbi. Fafo har nylig slått fast i en rapport om seniorer i sykehus at kompetanse kan bidra til at flere står lenger i jobb, det vil altså være svært lønnsomt å satse på kompetanseutvikling for alle grupper.