Behovet for å prioritere sikkerhet og beredskap er stort
Høring om Totalberedskapskommisjonen
Spekter støtter Totalberedskapskommisjonens hovedkonklusjon om at det er nødvendig å prioritere sikkerhet og beredskap i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
Spekter støtter i sitt høringssvar til Totalberedskapskommisjonens rapport (NOU 2023: 17 Nå er det alvor) at Norge i fremtiden må være bedre rustet til å møte utfordringer vi har opplevd de siste årene, som bl.a. et økt spenningsnivå internasjonalt, klimaendringer med økt risiko for ekstremvær og koronapandemien.
Økt beredskap krever økt samarbeid
– Utfordringene vil kreve økt evne til samarbeid både mellom myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet og internt mellom ulike offentlige myndigheter. I en usikker og kompleks fremtid, knappere ressurser, vil det for et lite land som Norge være helt nødvendig å utnytte samfunnets samlede ressurser på en best mulig måte for å bygge motstandskraft. For å trygge samfunnssikkerheten vil ytterligere satsing på totalberedskapen derfor være nødvendig, sier administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten
Behovet for arbeidskraft gjør økt beredskapsinnsats krevende
Spekter pekte også på at det store behovet for arbeidskraft i mange sektorer kan være en utfordring i beredskapssammenheng.
– Samtidig som behovet for arbeidskraft øker i mange sektorer og allerede utgjør en betydelig utfordring for virksomhetene, vil arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet kreve økt oppmerksomhet og arbeidsinnsats. Kommisjonen beskriver i liten grad hvordan dette skal løses med de ressursene som er tilgjengelige. Uten en bedre prioritering, samordning og gjennomgang av oppgaver, slik at man får frigjort arbeidskraft, mener Spekter det vil være krevende å få økt innsatsen rettet mot beredskap og samfunnssikkerhet, sier Bratten.
NRKs samfunnsrolle for dårlig ivaretatt i rapporten
Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer en rekke virksomheter som bærer et utpreget samfunnsansvar, særlig innenfor sektorer som helse, samferdsel og infrastruktur, kultur og statens virkemiddelapparat, og påpeker i den forbindelse en del utfordringer som særlig treffer beredskapssituasjonen i disse sektorene. Først og fremst er Spekter, i likhet med NRK, tydelig på at kommisjonens rapport ikke belyser medienes, og særlig NRKs rolle på en god nok måte.
– NRK er en del av totalberedskapen og er pålagt et særlig ansvar for å bringe informasjon fra myndighetene til befolkningen ved beredskap og i krig. Under pandemien var NRKs ordinære journalistiske virksomhet, i likhet med resten av mediene, midlertidig definert som viktig, noe som var helt nødvendig for å sikre informasjon til befolkningen. Det hadde vært en styrke om rapporten også inneholdt vurderinger knyttet til spørsmålene rundt medienes rolle ved kriser, og at det avklares om NRKs rolle er å anse som en viktig samfunnsfunksjon på permanent basis, sier Bratten.
Særskilte utfordringer innenfor helse og samferdsel
Spekter peker også i sin høringsuttalelse på særskilte beredskapsutfordringer for landets helseforetak og en rekke samferdselsvirksomheter, basert på erfaringer fra pandemien, fra krigen i Ukraina og flere nylige runder med ekstremvær i Norge.
– Totalberedskapskommisjonen påpeker at en vesentlig del av helseberedskapen handler om evnen til å mobilisere og omdisponere ressurser i kriser. Erfaringene fra pandemien viser at helsetjenesten og helseforetakene har stor kapasitet, fleksibilitet og evne til rask omstilling. Samtidig mener Spekter at det ligger et potensial for høyere intensivkapasitet dersom praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene hadde vært mer i tråd med sykehusenes behov, sier Bratten.
Spekter etterlyser også tydeligere nasjonale ambisjoner for helseberedskapen. Samtidig vil økt fokus på beredskap, som både Spekter og kommisjonen ønsker, vil gi økonomiske konsekvenser, noe som i liten grad er omtalt i kommisjonens rapport.
– Spekter legger derfor til grunn at utredningen av økonomiske og administrative konsekvenser må gjøres før anbefalingene eventuelt tas til følge, sier Bratten.
Når det gjelder samferdsel pekte Spekter på at erfaringene fra krigen i Ukraina og fra ulike situasjoner med ekstremvær viser at det er viktig å gjøre eksisterende transportinfrastruktur mer robust. Samtidig må man ha alternative framføringsruter av tilstrekkelig kvalitet og kapasitet.
– Styrket robusthet, reservekapasitet og evne til reetablering vil ifølge rapporten redusere de skadelige konsekvensene på transportevnen av ekstremvær. Det vil også gjøre det mindre effektfullt, og dermed mindre attraktivt for en mulig militær motstander å skade infrastrukturen, sier Bratten.
Økt deling av informasjon og mer langsiktighet for næringslivet
Spekter mener det er behov for en felles og helhetlig situasjonsforståelse, noe som betinger økt deling av informasjon, både mellom ulike offentlige instanser og fra offentlige instanser til norsk næringsliv.
- Næringslivet råder over betydelig kompetanse og store ressurser, og utgjør en stor del av samfunnets samlede beredskapskapasiteter. Også næringslivet har et behov for strategisk og operasjonell langsiktighet for å kunne levere. Finansiell forutsigbarhet er nødvendig for at næringslivet skal kunne foreta kostbare, men nødvendige investeringer, sier Bratten.
I et åpent samfunn som det norske må man være forberedt på å bli utsatt for hybride trusler og anslag mot sårbar infrastruktur fra aktører som har interesse av å svekke vår samlede motstandskraft.
– For å bygge beredskap og motstandskraft mot denne type trusler er det viktig at totalforsvaret øves, konstaterer Bratten.