Forrige fredag presenterte finansminister Sigbjørn Johnsen regjeringens Perspektivmelding. I meldingen slås det nok en gang fast at det ikke er oljen, men vår felles arbeidsinnsats som er grunnlaget for velferden, og at det over tid ikke vil være mulig å videreføre et velferdssamfunn der stadig flere mottar mer fra fellesskapet enn de bidrar med. Dette er helt i tråd med det vi i Spekter har uttalt de siste årene, og det er gledelig å se at regjeringen er så tydelig på at vi må øke arbeidstilbudet slik at vi makter å håndtere de demografiske utfordringene vi står overfor. Nå er tiden inne for handling. Tiden er overmoden for å sette praktisering av arbeidstidsordningene på dagsorden, slik at vi kan få mobilisert mer arbeidskraft. Årsakene til dette er flere. 

For det første kan arbeidstidsordningene bidra til at flere ønsker å jobbe mer. I en situasjon hvor Norge trenger arbeidskraft, må vi finne tiltak som gjør at deltidsarbeidere kan jobbe mer. I en undersøkelse som Norstat har gjennomført for Spekter svarer halvparten av de som jobber deltid at de kan jobbe mer, dersom arbeidstiden tilpasses bedre. Dette er gode nyheter i et land som trenger arbeidskraft, og vil være et viktig svar på den utfordringen regjeringen nå adresserer i Perspektivmeldingen. Men like viktig er det at vi i dag har arbeidstidsbestemmelser som er så krevende å praktisere at de fører til lovbrudd, og et Arbeidstilsyn som villig følger opp i jakten etter feil. Dette innlegget skal dreie seg mest om det siste. 

Bomtur

Arbeidstilsynet skal gjennomføre tilsyn og revisjoner for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Minst like viktig er det at tilsynet skal ”bruke sin kunnskap til å gi faglige og strategiske innspill til overordnede myndigheter og andre aktører på arbeidsmiljøområdet. Å utvikle og forenkle regelverket bør være en viktig oppgave i dette arbeidet. Denne delen av Arbeidstilsynets oppgaver ser vi for lite av. I stedet hører vi en inspektør i Arbeidstilsynet omtaler det som en bomtur dersom han ikke finner feil når de har tilsyn. 

Utsatte næringer

Arbeidstilsynet leter altså etter feil på tradisjonelt vis. Regjeringen har i statsbudsjettet økt tilskuddet til Arbeidstilsynet med 10 millioner, for å sørge for ”et slagkraftig tilsyn”. Arbeidstilsynet har i sin strategiske plan for perioden 2013 – 2016 angitt at de vil satse på det de betegner som ”utsatte næringer”. Helse og sosial omtales som en slik næring. Arbeidstilsynet begrunner det blant annet med at brudd på arbeidstidsbestemmelsene er utbredt i sektoren. Og det kan se slik ut – i alle fall på papiret. Eller rettere sagt i tilsynsrapportene. I Trondheim kommune ble det avdekket flere tusen brudd på arbeidsmiljøloven. Ved nærmere gjennomgang kom det fram at avvikene i hovedsak var knyttet opp mot at noen jobbet for mange søndager. Etter at det ble inngått avtale med fagforeningen, ble ordningen lovlig. Ved noen norske sykehus er det oppdaget tilsvarende brudd.  De fleste skyldes søndagsarbeid, at de ansatte bytter vakter, eller andre forhold som egentlig er tilpasning av arbeidstiden til den enkeltes behov, for eksempel i forbindelse med ferieavvikling. 

Finne årsaker

Her er vi i kjernen av problemet. Arbeidstilsynet har gjennom mange år utviklet tilsynsmetodikk som har vist seg velegnet til å finne avvik. Det er nå på tide å finne metoder som er egnet til å finne årsaker.  Dersom det oppstår feil fordi en ansatt bytter vakt på grunn av et foreldremøte, eller fordi en student jobber flere søndager på rad uten at det er avtalt med fagforeningen, bør Arbeidstilsynet ta sin selvpålagte ambisjon på alvor. En diskusjon om årsakssammenhenger er neppe skadelig, det kan bare gi mer kunnskap. 

At enkelte arbeidsgivere bryter loven og dermed straffes er vi kjent med. Vi kjenner til enda flere tilfeller der det forhandles frem kompensasjonsordninger som gjør en i utgangspunktet ulovlig ordning blir helt lovlig. Slik får du som leder den lovligheten du trenger. Dette har vi tatt opp med Arbeidstilsynet ved flere anledninger, både i Rådet for Arbeidstilsynet og i egne møter. 

Lære av erfaringer

Arbeidstilsynet skal selvsagt føre tilsyn. Det må alle sektorer tåle og lære av. Større satsinger bør imidlertid rettes mot de virkelige useriøse aktørene der ute. Store offentlige virksomheter som sykehus med godt utbygde internkontrollsystemer, revisjoner, verneapparat med flere verneombud og arbeidsmiljøutvalg, egne varslingssystemer og mellom 15 og 20 fagforeninger og i tillegg full offentlighet om aktiviteter og budsjett, er ikke stedet for særskilte satsinger for å finne flere feil. Disse virksomhetene trenger derimot et tilsyn som kan målbære de erfaringer man har med dagens arbeidsmiljølov, slik at man lettere kan gjøre tilpasninger for å imøtekomme de ansattes behov. Vi skal ikke se bort fra at det kan ha positiv innvirkning på sykefraværet også. 

Spekter har foreslått at det nedsettes en Arbeidstidskommisjon som ser nærmere på hvordan arbeidstidsordningene praktiseres. Lovbrudd som følge av tilpasninger til virksomhetenes driftssituasjon og arbeidstakernes behov er angitt som en av hovedårsakene til at vi mener loven må gjennomgås. Arbeidsmiljøloven må ses på med nye øyne, og vi håper Arbeidstilsynet kan bidra med ny kunnskap om årsaker. Skal arbeid bære velferden, må arbeidstidsordningene på dagsorden. Vi har ikke råd til å la være.