NOU 2023: 5 Den store forskjellen

Arbeidsgiverforeningen Spekter er en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger for private og offentlige eide virksomheter som til sammen har over 238 000 ansatte. Våre medlemmer er virksomheter som bærer et utpreget samfunnsoppdrag, eller som gjennom sin forretningsdrift og sine leveranser bidrar til at andre løser sitt samfunnsoppdrag. Vi er dominerende innen sektorene samferdsel, kultur og helse (kommersielle og ideelle). Vi takker for muligheten til å gi høringsinnspill til NOU 2023: 5 Den store forskjellen — Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.

Spekter vil gi anerkjennelse til utvalget for en nødvendig og grundig gjennomgang av kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Det er over 20 år siden den forrige offentlige utredningen om kvinnehelseutfordringer, og vi merker oss utvalgets konklusjon om at mange av funnene og anbefalingene fra forrige NOU om kvinners helse fra 1999 er minst like aktuelle i dag. Utvalget er klare i sitt budskap om at kvinners helse må tas på alvor for at målet om likeverdig tilgang til helsetjenester skal nås, og at kvinnehelse og kjønnsdimensjonen må gå fra å være et særhensyn til å bli en integrert del av tjenesteleveransen og kunnskapsproduksjonen.

Spekter vil i tillegg vise til høringsuttalelsen til Helse Vest, hvor de peker på at det vil være viktig å gjøre prioriteringer blant det store antallet tiltak foreslått av utvalget. Tiltak som gir kvinner økt funksjonsnivå og helsegevinst bør prioriteres. Spekter er enig i dette.

Kjønns betydning for arbeidshelse, yrkesdeltakelse og sykefravær

I Norge er sykefraværet høyere enn i mange OECD-land. Sykefravær, og særlig langtidssykefravær, gir store kostnader for samfunnet, bedriftene og den enkelte.

Som utvalget er inne på, har kvinner 60-80 prosent høyere sykefravær enn menn, uten at man fullt ut kjenner årsakene til det. Dette gjelder i alle sektorer, stillinger og aldersgrupper. Tiltak for å få ned sykefraværet ble grundig diskutert i Sysselsettingsutvalget (NOU 2021:2). Ifølge utvalget er vanlige forklaringer på kjønnsforskjeller i sykefravær blant annet at de skyldes svangerskapsrelaterte lidelser, andre helseforskjeller, at kvinner lettere oppsøker helsevesenet, at kvinner er utsatt for en dobbel byrde med arbeid og ansvar for barn og pårørende, og spesielle arbeidsbelastninger i yrker med stor andel kvinner.

Nær 40 prosent av forskjellen mellom menn og kvinner mellom 20–39 år tilskrives gravides sykefravær (Nossen og Helde 2016). Almlid-utvalget (NOU 2010: 13) slo fast at kjønnssammensetningen er den viktigste forklaringen på det høye sykefraværet i helse- og omsorgssektoren. Utvalget gjennomgikk kunnskapsstatus for kjønnsforskjeller i sykefraværet, og konkluderte med at størstedelen av kjønnsforskjellene ikke kunne forklares ut fra tilgjengelig kunnskap. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt sammenhengen mellom kjønn og sykefravær.

I oktober 2022 arrangerte FoU-programmet under IA-avtalen et webinar om årsaker til kjønnsforskjeller i sykefraværet og hvor kunnskapshullene er størst. Forskningen som ble drøftet i møte og i den påfølgende diskusjonen mellom forskerne, ble oppsummert i et notat[1]. Notatet drøftet betydningen av arbeidsmiljø og arbeidsbelastninger, helse og helseatferd, graviditet, familie og barn, og holdninger, normer og forventninger. Forskerne peker på ulike forklaringer og er enige i at årsakene i sykefraværet er sammensatte og at det trolig ikke er kun én forklaring, men at det mer sannsynlig er et samspill av flere faktorer.

Norsk økonomi og velferd er avhengig av høy arbeidsdeltakelse i befolkningen. Deltakelse i arbeidslivet er også helsefremmende. Det er viktig å få kunnskap om og dempe virkninger av faktorer som bidrar til lavere sysselsetting, høyt sykefravær og høy deltidsandel i deler av arbeidsstyrken. Kvinnehelseutvalget påpeker at kvinner har lavere deltakelse i arbeidslivet enn menn. De har en høyere deltidsandel og høyere sykefravær.

Utvalget skriver at man imidlertid vet lite om hvordan kjønn gir ulike belastninger som kan påvirke arbeidsdeltakelse. Det foreslår at det oppnevnes et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse. Spekter mener det er behov for mer kunnskap om kjønnsforskjeller i sykefravær, og at det må utvikles mer kraftfulle tiltak som kan bidra til at flere kvinner kan øke sin yrkesdeltakelse. Forutsatt at dette vil inngå som momenter i utvalgsmandatet, vil Spekter uttrykke støtte til utvalgets forslag om å oppnevne et offentlig utvalg som ser på kvinners arbeidshelse. Spekter bidrar gjerne i et slikt utvalg og med innspill til utforming av et konkret mandat dersom dette er aktuelt.

Arbeid som grunnlag for god folkehelse

Deltakelse i utdanning og arbeid har stor betydning for den enkeltes helse og livskvalitet. I et folkehelseperspektiv kan betydningen av høy yrkesdeltakelse i befolkningen knapt overvurderes.  I tillegg er høy sysselsetting viktig for å sikre økonomisk verdiskapning, som vil være avgjørende for finansiereringen av helsetjenesten og velferdsstaten fremover.

En viktig målsetting for fremtidens arbeidsliv er å øke sysselsettingen, slik at flest mulig er i arbeid, i faste og i hele stillinger der det er mulig. Det er bra for den enkelte arbeidstaker som får en lønn å leve av og helsemessige gevinster som et aktivt yrkesliv gir, og det er bra for virksomhetene og samfunnet som trenger arbeidskraften. Det har i tillegg en betydelig likestillingspolitisk effekt, fordi det sikrer flere kvinner økonomisk selvstendighet. Som utvalget selv peker på, er det liten tvil om at det er sosiale forskjeller i helse som følger utdannings- og inntektsnivå, samt sysselsetting i arbeidslivet.

Spekter mener det er vesentlig at også familiepolitikken støtter opp under økt yrkesdeltakelse. Norge har høy sysselsetting blant kvinner, men fortsatt jobber så mange som 36,6 prosent av kvinnene deltid, mot 16,9 prosent blant menn. Det er fortsatt kvinnene som tar mesteparten av ansvaret hjemme, og som dermed velger bort lønnet arbeid til fordel for ulønnet arbeid i hjemmet og omsorgsoppgaver. Å jobbe deltid medfører også mindre kompetanseutvikling, lavere mestring på sikt, mindre muligheter for karriereutvikling og mulig tap av de helsemessige gevinster som arbeid kan gi. Dette er en av Norges største likestillingsutfordringer, og utvalget skal ha honnør for å legge til grunn at kvinneliv og kvinnehelse må sees i sammenheng.

Advarer mot forskyvning av større del av omsorgsansvaret til pårørende

Som rapporten viser, er det relativt klare kjønnsforskjeller i hvem som yter pårørendeomsorg og hvordan pårørendeomsorg ytes. Kvinnehelseutvalget viser til studier som underbygger at helse- og omsorgstjenestene har ulike forventninger til kvinnelige og mannlige pårørende, bl.a. ved at det er sammenheng mellom tildeling av hjemmetjenester til eldre og kjønnet på brukerens barn.

Kjønnsforskjellene i pårørendeansvar gir også utslag i kvinners tilknytning til arbeidsliv og muligheten til å ivareta egen helse og livsutfoldelse.

Spekter er bekymret for en utvikling der det forventes at pårørende i større grad skal ta over omsorgsoppgaver det offentlige i dag har. Som rapporten peker på, ytes det allerede i dag pårørendeomsorg i et betydelig omfang. Uformell omsorg i Norge er beregnet til å utgjøre 136 000 årsverk, nesten på nivå med omfanget av den profesjonelle omsorgen som ytes. Det er ingen grunn til å tro at omfanget vil bli mindre med årene når antallet eldre vil øke, samtidig som antallet i arbeidsfør alder vil minke. Kvinnehelseutvalget viser også til undersøkelser som tyder på at det vil være færre pårørende til å yte omsorg for flere eldre i framtiden. Dette forsterkes av den politiske målsettingen om at flest mulig eldre skal bo hjemme lengst mulig, som senest kom til utrykk i regjeringens stortingsmelding om bo trygt hjemme-reformen.

Spekter mener i likhet med Kvinnehelseutvalget at det er nødvendig med en mer offensiv og strategisk tilnærming til behovet for pårørendeinnsats fremover. Spekter støtter at det bør utredes tiltak som kan bidra til at omsorgen for de eldste blir bedre fordelt mellom kvinnelige og mannlige pårørende. Spekter vil imidlertid advare mot en utvikling der en større del av omsorgsbyrden overføres enn i dag til de pårørende. Vi vil understreke at eventuelle tiltak for en bedre fordeling av omsorgen for de eldste ikke må gå på bekostning av hensynet til høy sysselsettingsgrad og at flest mulig arbeider heltid.

Høy sysselsetting er viktig for utviklingen av privat sektor og for velferdsstaten, samtidig er mangel på kompetent arbeidskraft en av de største utfordringene for arbeidslivet, jfr. også Helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for handling» (NOU 2023: 4). En forskyvning av omsorgsbyrden fra det offentlige til de pårørende kan dessuten medføre en svekket oppslutning om skattefinansiert velferd og prinsippet om universelle velferdsgoder. Dette er hensyn som bør vektlegges i en ny pårørendestrategi som Kvinnehelseutvalget foreslår, og i andre tiltak for å følge opp kapitlet om pårørendeomsorg og kvinnehelse i Kvinnehelseutvalgets rapport.

Konsekvenser for personellbehov må vurderes

Helsepersonellkommisjonen la i mars frem sin sluttrapport (NOU 2023: 4), der hovedbudskapet er at antall sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene ikke kan øke vesentlig fremover. Internasjonalt har Norge en svært høy andel sysselsatte i helse- og omsorgssektoren. Mange av tiltakene Helsepersonellkommisjonen fremmet, retter seg derfor inn mot å øke produktiviteten og mot tydeligere prioriteringer innen offentlig finansierte og styrte helse- og omsorgstjenester.

Spekter mener Helsepersonellkommisjonen gir fakta og perspektiver som det er helt nødvendig å ha med i den helsepolitiske debatten fremover, og i vurderingen av forslag til nye tiltak. Helsepersonellkommisjonen foreslår blant annet at det bør innføres krav til at det gjennomføres grundige utredninger av konsekvensene for personellbehov som følger av politikk på helse- og omsorgsområdet, herunder nye rettigheter som vurderes innført for pasienter, brukere og pårørende.

Kvinnehelseutvalget har foreslått en rekke tiltak som skal bidra til at kvinnehelse skal bli en integrert del av tjenesteleveransen. Flere av disse handler om å styrke rettighetene for pasienter, brukere og pårørende.  I tråd med prinsippet Helsepersonellkommisjonen anbefaler, bør tiltakene Kvinnehelseutvalget foreslår utredes med sikte på å få et klarere bilde av hvilke personellmessige konsekvenser de kan få.

Spekter har ikke faglig forutsetninger for å ta stilling til behovet for en styrking av vulvapoliklinikker i alle helseregioner. Derimot mener vi det er et viktig trekk ved måten spesialisthelsetjenesten styres på i Norge at man fra sentralt hold avholder seg fra å gi «klare styringssignaler», som Kvinnehelseutvalget foreslår, om etablering av enkelttilbud og innretningen på disse (i tilfellet med vulvapoliklinikkene, åpningstider, bemanning og hvilke profesjonsgrupper som skal inngå i tilbudet). Sykehusutvalget (NOU 2023: 8 Felleskapets sykehus) viste at det er gjort gode erfaringer med en statlig styring av spesialisthelsetjenesten, preget av mindre detaljstyring, og at man overlater faglige vurderinger og prioriteringer til de regionale helseforetakene.

Ønsker om «klare styringssignaler» i denne sammenhengen, om øremerkede midler i andre sammenhenger, for å styrke behandlingstilbudet til enkeltgrupper eller på enkeltdiagnoser, kan hver for seg være forståelige. Samlet ville det imidlertid kunne gi en mer fragmentert helsetjeneste der faglige hensyn, prioriteringer og kunnskap om lokale forutsetninger får svekket betydning. Det vil pasientene tape på, og Spekter vil derfor ikke støtte slike forslag