Innledningsvis vil Spekter peke på forhold ved høringen som gjør det krevende for høringsinstansene å ta stilling. Når vi leser høringsbrevet, opplever vi det vanskelig å lese ut hva som faktisk foreslås. Det gis en teknisk detaljert redegjørelse, men vi savner tydelig og forståelig informasjon innledningsvis i høringsbrevet om hva forslaget innebærer.

Høringsbrevet gir ingen redegjørelse for konsekvenser av forslaget, utover anslaget på reduksjon av refusjoner fra Helfo. Konsekvenser av forslaget for pasienter, rekvirenter, det enkelte laboratorium (privat og offentlig), markedet og samfunnet er ikke beskrevet, og Helsedirektoratet har følgelig heller ikke redegjort for sine vurderinger av disse. Spekter ser heller ikke at høringsbrevet gir svar på hva målet og hensikten med å revidere refusjonsordningen for laboratorieanalyser er.

Vår forståelse av forslaget

Ut fra høringsbrevet forstår vi forslaget slik at Helfo-refusjonen skal dekke 40 prosent av de samlede gjennomsnittlige driftskostnadene for produksjon av polikliniske laboratorieanalyser, og at dette er en føring tidligere angitt i statsbudsjett. Dagens refusjoner utbetalt av Helfo, utgjør ifølge Helsedirektoratet i gjennomsnitt 62 prosent med en variasjon mellom fagområdene på 50 – 83 prosent. En reduksjon i samlet refusjon utbetalt av Helfo med 40 prosent kostnadsdekning, skal kompenseres med overføring av midler mellom poster i statsbudsjettet. Helsedirektoratet foreslår at midlene som trekkes ut av refusjonsordningene (både for de private og de offentlige laboratoriene) overføres til RHF-enes basisbevilgning.  Høringsbrevet viser her til at anslaget på overføring til basisbevilgningen er differansen mellom faktisk utbetalt refusjon og beregnet refusjon i revidert refusjonsordning. Helsedirektoratet foreslår videre like refusjonssatser for offentlige og private laboratorier.

Spekter har ut fra opplysningene gitt i høringsbrevet ikke forutsetninger for å kommentere selve kostnadsgrunnlaget og de foreslåtte refusjonssatsene. Spekter vil likevel, gitt størrelsen på beløpene og kompleksiteten i kalkylegrunnlaget, understreke viktigheten av at beregninger og forutsetninger for disse er etterprøvbare, og at kalkylene er avstemt opp mot det grunnlaget de er trukket ut fra.

Spekters vurdering
Utgangspunktet for Spekter er at det skal være et offentlig ansvar å styre og finansiere helse- og velferdstjenester, også laboratorietjenester. For å møte etterspørsel etter tjenester, som fremover vil øke som følge av aldersforskyvningen i befolkningen, er det viktig at det legges til rette for at både offentlige og private aktører kan bidra.

Laboratorieanalyser er vesentlige for at pasientene sikres rett diagnose, behandling og oppfølging. I dagens finansieringsordning av poliklinisk laboratorievirksomhet er finansieringen en rettighet som følger pasienten. For å sikre god tilgjengelighet er det et uttalt mål at tjenesten skal bestå av både offentlige og private tjenesteytere. Dette fordrer imidlertid at de private aktørene også har rammebetingelser som bidrar til nødvendig forutsigbarhet og dermed et grunnlag for kommersielt forsvarlig drift. 

De private laboratoriene har i dag ingen basisbevilgning, men kan som erstatning ha avtale med ett eller flere regionale helseforetak, som fastsetter et driftstilskudd opp til et visst volum. Uten noen form for slik kompensasjon vil de private laboratoriene miste sitt eksistensgrunnlag. Mens de offentlige helseforetakene i sum får en økt inntekt av den foreslåtte omleggingen, vil de private laboratoriene få et betydelig inntektskutt - så fremt det ikke finnes frem til alternative kompensasjonsløsninger. 
Skal det fortsatt være private aktører innen laboratorietjenester som kan konkurrere på like vilkår som de offentlige, fordrer det etter Spekters vurdering at de private sikres kompensasjonsløsning som er forutsigbar og økonomisk tilstrekkelig.

Om høringen som beslutningsunderlag

Spekter pekte innledningsvis i dette høringssvaret på forhold som gjør det vanskelig for høringsinstansene å ta stilling. Vi mener dette må tas hensyn til i den videre prosessen.
Spekter finner det verdt å minne om Utredningsinstruksen, som gjelder for utarbeiding av beslutningsgrunnlag for statlige tiltak som utføres i eller på oppdrag for statlige forvaltningsorganer. Instruksen stiller visse minimumskrav som vi ikke ser er oppfylt i denne høringen, bl.a. fordi det ikke fremkommer hva Helsedirektoratet anser som problemet med dagens praksis og hva man ønsker å oppnå, positive og negative virkninger av tiltakene og hvilke prinsipielle spørsmål tiltakene reiser. 
Helsedirektoratet foreslår at endringen inkluderes i statsbudsjettet for 2023 og trer i kraft allerede f.o.m. 2023. Spekter anser det lite forsvarlig at et forslag som potensielt medfører omfattende konsekvenser for noen av partene implementeres uten at ytterligere konsekvensutredninger er gjennomført. Spekter mener på denne bakgrunn at høringsbrevet gir et mangelfullt grunnlag for å fatte beslutning om endring i refusjonsordningen.