– Må styrke arbeidslinja og fjerne den økte kompetanseskatten
Spekter på høring i Arbeids- og sosialkomitéen
– Selv om sysselsettingen i Norge er relativt høy, har vi likevel lavere arbeidstid enn gjennomsnittet i OECD-landene. Det er en utfordring som best kan svares opp med en fortsatt styrking av arbeidslinjen. Videre er det viktig at Arbeidstilsynets arbeid gjennom bransjeprogrammene får tilstrekkelig med ressurser, sa arbeidslivsdirektør Olav Kvam og spesialrådgiver Anders Vollen i dagens høring i Arbeids- og sosialkomitéen.
Kvam og Vollen deltok i dag på vegne av Arbeidsgiverforeningen Spekter i høringen rundt forslaget til statsbudsjett for 2024 i Arbeids- og sosialkomitéen på Stortinget.
Deres hovedbudskap var altså at vi i en situasjon med et stramt arbeidsmarked, fortsatt trenger å styrke arbeidslinja for å få flest mulig av dem som i dag står utenfor arbeidslivet, tilbake i jobb. Videre er det viktig at Arbeidstilsynets kraft, gjennom arbeidet i bransjeprogrammene, helst bør styrkes, og i hvert fall ikke reduseres som det legges opp til.
– Spekter er tilfreds med at arbeidslinja stadig er førende for regjeringens politikk. Det finnes ikke et forsvarlig eller bærekraftig alternativ til arbeidslinja. Vi mener arbeidsmarkedstiltakene så langt det lar seg gjøre, bør tilpasses ledighetsutviklingen i økonomien, sa Kvam.
Må fjerne kompetanseskatten
Spekter er også opptatt av at den ekstra arbeidsgiveravgiften regjeringen innførte i fjorårets budsjett, må avvikles snarest mulig. Det å øke terskelen for innslagspunktet til 850.000 kroner hjelper lite når skatten i seg selv motvirker andre uttalte næringspolitiske mål.
Forventninger til oppfølging av helsepersonellkommisjonen
Spekter løftet avslutningsvis at flere offentlige utredninger og kommisjonsrapporter avløser hverandre med en rekke alvorlige budskap for arbeidslivet og fremtidig bærekraft og beredskap. Helsepersonellkommisjonens rapport fra februar foreslår blant annet flere tiltak på bemanningssiden. Knappheten på personell forsterkes av at dagens arbeidstidsordninger i liten grad er tilpasset driften.
– Spekter har forventinger til oppfølgingen av denne rapportens budskap i kommende nasjonal helse- og samhandlingsplan, og det er viktig at arbeids- og sosialkomiteen og helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har dialog om denne, sa Vollen.
Må fortsette arbeidet med inkludering og evaluere ungdomsgarantien
I tillegg til disse sakene hadde Spekters representanter følgende innspill til Arbeids- og sosialkomitéen:
- Sosialpolitikken må fortsatt stimulere til økt deltakelse i arbeidslivet, bl.a. tatt i betraktning en høyst uforutsigbar situasjon knyttet til krigen i Ukraina, og integrering av flyktninger.
- Satsning på tiltak for økt inkludering bør fortsette, men det bør prioriteres tydeligere mellom tiltakene.
- Spekter har støttet regjeringens satsing gjennom «ungdomsgarantien», og mener den bør evalueres i sitt første hele virkeår i 2024. Denne tverrsektorielle og tverrdepartementale satsningen må gi resultater.
- Avbyråkratiserings- og effektiviseringsarbeidet som metode ble i fjor avløst av et annet skjult kutt gjennom for lave anslag på lønns- og prisvekst. Også i år er det betydelig usikkerhet knyttet til anslått pris- og lønnsvekst hvor regjeringen har lagt seg på et lavt anslag.
- Produktivitetskommisjonens anbefalinger (2016) er fremdeles aktuelle, og arbeidstidsutvalgets forslag (2016) må gjennomføres.
- I 2023 har også Helsepersonellkommisjonens rapport ett tydelig budskap: Hvis vi ikke evner å handle nå kan det føre til et sammenbrudd i tjenestene.
Les Spekters notat til Arbeids- og sosialkomitéen her (PDF, 226KB)