Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe la fredag 24. mars frem stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» hvor regjeringen foreslår endringer som skal gi bedre samsvar mellom behovene for kompetanse og hva utdanningssystemet produserer.

I den nye meldingen foreslår regjeringen betydelige endringer og forenklinger i finansieringssystemet for høyere utdanning, blant annet fjernes uttellingen for flere indikatorer og institusjonene skal ikke lengre få uttelling for uteksaminerte kandidater, men for fullføring av studieprogrammer. Studieplasser innenfor tekniske fag og helse- og omsorgsfag skal prioriteres, særlig ved fagskolene, og det satses videre på et fleksibelt og desentralisert studietilbud. I tillegg skal det bli lettere å få studielån til korte utdanninger og det skal bli lettere å fullføre videregående opplæring for voksne.

Må levere den kompetansen arbeidslivet etterspør

– Spekter mener en av de viktigste utfordringene er at utdanningsinstitusjonene må bli flinkere til å levere den kompetansen arbeidslivet etterspør. Demografiske- og teknologiske endringer, grønn omstilling, og digitalisering vil være viktige drivere som utdanningssystemet må svare på i tiden fremover. Mange sektorer opplever allerede en betydelig mangel på arbeidskraft, noe som også forventes å vokse fremover, advarer Kvam. 

For å levere mest mulig relevant kompetanse og arbeidskraft må utdanningssystemet dimensjoneres hensiktsmessig både i fag- og yrkesopplæringen og ved fagskoler, høyskoler og universiteter, og det må bli lettere å fylle på med utdanning underveis i karrieren. Det er også bra at regjeringen fremmer tiltak som vil gjøre det lettere å kvalifisere seg for arbeidslivet for de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, eller er i randsonen til arbeidsmarkedet, slik at de også får muligheten til å kunne bli en del av det fremtidige og mer høyspesialisert arbeidsmarkedet.

– Det er derfor positivt at regjeringen nå ser ut til å ville prioritere en del utdanningsretninger, at det blir lettere å fullføre videregående som voksen og at Lånekassen lettere kan gi støtte til kortere utdanningsløp. I dette bildet er det også bra at regjeringen vil snu den økonomiske uttellingen fra fullførte grader til en fullføring av utdanningsprogrammer, fordi det er flere relevante utdanninger som ikke nødvendigvis innebærer en full grad, presiserer Kvam.

Skal utarbeide en ny kompetansereform

Mye av kompetanseutviklingen etter endt grunnutdanning skjer i arbeidslivet. Arbeidstakerne må også stimuleres til å ta større ansvar for egen kompetanse og karriereutvikling utover det arbeidsgiverne kan dekke og som følger av virksomhetens behov. I meldingen varsles også en ny kompetansereform som skal utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet, og som skal bidra til mer læring i arbeidslivet.

– En kompetansereform kan gi gode muligheter for at vi virkelig kan sette læringen i arbeidslivet på dagsorden. Skal vi lykkes med å heve produktiviteten og samtidig lykkes med nødvendige omstillinger er det avgjørende at kompetansen utvikles hos de som er i arbeidslivet i dag. En slik kompetansereform er avhengig av at vi kan finne gode løsninger og prioriteringer innenfor trepartssamarbeidet og som tar utgangspunkt i de rollene de ulike partene har for kompetanseutvikling, presiserer Kvam.

Flere voksne må rekvalifisere seg 

Endringene i arbeidsmarkedet også vil kreve at voksne i større grad enn tidligere rekvalifiserer seg på ulike tidspunkt i yrkeslivet.

– Dette vil igjen kreve mer fleksible kvalifikasjonsmodeller og behov for livslang læring og livslang karriereveiledning, understreker Kvam.