Høringssvar - nye sjanser - bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp
Vi viser til brev datert 5. februar 2019 om høring av Stoltenberg-utvalgets NOU 2019:3.
Spekter er en arbeidsgiverforening for virksomheter som enten er offentlig eide, private eller ideelle virksomheter som bærer et utpreget samfunnsoppdrag, eller som gjennom sin leveranse bidrar til at andre løser sitt samfunnsoppdrag. Medlemmenes tilgang til god, relevant og nok kompetent arbeidskraft er avgjørende for å kunne utføre samfunnsoppdraget og å møte krav til høy produktivitet, høy yrkesdeltakelse og behov for omstilling.
Vi takker for muligheten til å komme med innspill til en viktig NOU. Spekter slutter seg til viktigheten av å være bevisst de effekter kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner kan gi. Vi kommer derfor med noen innspill som vi mener bør vurderes i det videre arbeidet.
Tidlig og tilpasset innsats har stor betydning
Spekter deler bekymringen for de samfunnsmessige konsekvensene knyttet til forskjellene i skoleprestasjoner mellom gutter og jenter. Frafallet i videregående opplæring er betydelige høyere for gutter enn for jenter, og omtrent 60% av studenter i høyere utdanning er nå jenter. Dette kan gi et kjønnsdelt arbeidsmarked der mange unge gutter ikke får en varig tilknytning eller faller utenfor.
Spekter er i hovedsak positiv til utredningen og mener at den gir et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle mer treffsikre tiltak for å redusere forskjeller i jenters og gutters skoleprestasjoner, og for å heve svake elever generelt. Vi ønsker spesielt å trekke frem betydningen av tidlig og tilpasset innsats. Det som skjer i barnehage og de første trinnene i grunnskolen har stor betydning for muligheten for å tilegne seg ny kunnskap i de påfølgende trinnene. Et sterkt og offensivt pedagogisk og psykologisk lavterskeltilbud i barnehage og skole vil ikke bare bidra til bedre ressursbruk for samfunnet, men også til at den enkelte kan lykkes og oppleve mestring.
Utvalget har vært opptatt av at kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanning ikke skal reduseres ved hjelp av tiltak som fører til at jentene presterer dårligere eller stagnerer, eller at forskjeller etter foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn øker. Videre at det er viktig å lage et kunnskapsgrunnlag for utforming av en helhetlig politikk for å redusere kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Behovet for en slik politikk understøttes av OECD. Spekter støtter utvalget i at en målsetning med det videre arbeidet må være å etablere en stabil politikk på området.
Vi merker oss at utvalget vektlegger det digitale perspektivet knyttet til tiltakene i rapporten. Vi vil gjerne understreke at dette også må vektlegges i det videre arbeidet. Det er også betydningsfullt at dette sees i sammenheng med andre pågående prosesser for eksempel arbeidet med nye læreplaner og arbeidet med å utvikle en digital plattform for en helhetlig karriereveiledning for alle.
Utvalget lanserer 64 forslag til tiltak, og understreker at det er knyttet usikker effekt til flere av tiltakene. Det bør derfor være en systematisk utprøving, testing og evaluering av disse før man avgjør om de skal innføres generelt. Spekter støtter en slik tilnærming.
Skolemåltid bør vurderes
Spekter mener at det en mangel ved rapporten at den ikke omtaler skolemåltidets betydning for barns og unges læring. OsloMet (Skuland) er ansvarlig for den norske delen av en internasjonal undersøkelse som viser at skolemåltid er viktig for barn og unges læring.
Spekter foreslår at skolemåltidets betydning i forhold til skoleprestasjoner bør utredes og legges inn som en del av kunnskapsgrunnlaget sammen med forslag til tiltak. Et obligatorisk, næringsrikt skolemåltid mener vi bør, som de øvrige tiltak, testes ut i småskala og evalueres før det eventuelt innfases permanent. Et slikt skolemåltid bør ses i sammenheng med vurderinger rundt obligatorisk heldagsskole.
Nedenfor kommenterer vi noen av de konkrete tiltakene som utvalget har foreslått:
Kap 13 Tidlig og tilpasset innsats
13.4 En mer variert skoledag for alle elever
Utvalget foreslår obligatorisk heldagsskole for alle elever på 1.-4. trinn, men uten å utvide timetallet i fagene. For timene som ikke er undervisning i fag bør det innføres en rammeplan som gir rammer for fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter, leksehjelp, og fordypning i ulike læringsaktiviteter, men som også gir rom for frilek.
Spekter mener obligatorisk heldagsskole er et interessant tiltak som kan bidra til å utjevne forskjeller og bidra til at elevene i større grad kan tilegne seg grunnleggende ferdigheter i tidlig alder. Samtidig vil det kunne begrense elevenes mulighet til å være for seg selv, velge sine egne fritidsaktiviteter og å kunne være sammen med sine foreldre. Spekter støtter derfor utvalget i at før man innfører obligatorisk heldagsskole for alle elever på 1.-4 trinn, trenger man mer kunnskap om effekten av tiltaket og hvilke krav som f. eks. bør stilles til personalet som skal ha ansvar for timene som ikke er undervisning i fag.
13.5 Tilpasset opplæring for alle elever i grunnskolen
Utvalget foreslår å innføre lovkrav om at alle skoler skal ha en støttemodell med tre nivåer: tilpasset støtte i ordinær undervisning, intensiv støtte i kortere perioder og spesialundervisning etter sakkyndig vurdering.
Dette er et forslag i tråd med rapporten fra ekspertutvalget som Thomas Nordahl ledet. De peker på flere utfordringer med spesialundervisning slik ordningen er i dag. Innsatsen kommer for sent og er for byråkratisk. Elever som har behov for særskilt tilrettelegging får ikke den hjelpen de trenger, ansatte i PP-tjenesten bruker tiden på å utarbeide sakkyndige vurderinger i stedet for å heve kvaliteten på tilbudet, og spesialundervisningen blir ofte gitt av ufaglærte assistenter.
Spekter støtter utvalgets forslag om en støttemodell med tre nivåer. Vi mener at en slik modell bidrar til at elevene i barneskolen bedre kan tilegne seg grunnleggende ferdigheter og få et faglig grunnlag for å gå til neste trinn i opplæringen.
Kap 15 Overganger i utdanningsløpet
15.1 Utdanningsoverganger fra ungdomstrinnet
Utvalget foreslår å utvikle og effektevaluere tilbud om et utforskende skoleår etter grunnskolen.
For å kunne lykkes i videregående opplæring er det viktig at elevene har en kunnskapsplattform fra ungdomsskolen som gjør at de kan bygge ut sin kompetanse til studieforberedende kompetanse eller fag- og yrkeskompetanse. Sysselsettingsutvalget sier i sin rapport at det er mange som begynner i videregående opplæring uten å ha det faglige grunnlaget som trengs for å fullføre. I skoleåret 2017/2018 manglet hele 5,3 %, omlag 3200 elever, karakterer i mer enn halvparten av fagene ved fullført grunnskole.
Spekter mener at elevene må få den hjelpen de trenger for å kunne fullføre grunnskolen og bestå alle fag, slik at de har det faglige grunnlaget som trengs for å gå videre til neste trinn. Svakheter i utdanningssystemet bør ikke kompenseres med et ekstra år. Da bør man heller søke å rette opp disse svakhetene. Vi er derfor tvilende til effekten av et slikt tiltak. På den annen side kan et utforskende skoleår være interessant i en periode til svakhetene er rettet opp. Målet må imidlertid være at behovet for et slikt år blir mindre når tilpassede tiltak i barnehage og grunnskolen begynner å virke etter intensjonen. Et ekstra år før man begynner i videregående opplæring fører til at arbeidskraften som individet representerer vil bli tilgjengelig et år seinere enn forventet. Vi går således glipp av opp mot 60 000 årsverk hvert år ved at deler av et årskull kommer et år senere i arbeid. Derfor vil Spekter advare mot forslaget.
Videregående opplæring
Utvalget kommer med ulike tiltak som retter seg mot å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Dette berører i stor grad mandatet til Lied-utvalget som skal levere sin rapport i desember 2019. Sysselsettingsutvalget peker også i sin rapport på betydningen av at flere gjennomfører og består videregående opplæring. De diskuterer blant annet at det er viktig å ha tilgang til tilstrekkelig antall læreplasser slik at alle som begynner på en fagopplæring vil kunne gjennomføre opplæringen til fagbrev. Videre diskuterer de hvordan de som står utenfor arbeidslivet vil kunne få en utdanning som gjør at de får jobb.
Spekter mener det er viktig at disse tre utvalgenes forslag sees i en sammenheng, og at den videregående opplæringen får en struktur og et innhold som gir en kompetanse som arbeidslivet etterspør. Forslagene som Stoltenberg-utvalget kommer med innen dette området bør tas inn og drøftes i tilknytning til oppfølgingen av i Lied-utvalget.
15.8 Styrke karriereveiledning for ungdom
Utvalget anbefaler å innføre lovfestet plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for alle, både i og utenfor skolen, og å innføre kompetansekrav i karriereveiledning for rådgivere.
Dette er et tiltak som Spekter har etterspurt over tid, da vi mener god karriereveiledning bidrar til å møte etterspørselen etter arbeidskraft med rett kompetanse. God karriereveiledning vil bidra til at ungdom i større grad velger utdanninger som vil gi dem tilgang til et relevant arbeidsmarked. Kompetanse Norge arbeider, på oppdrag fra Kunnskaps- og integreringsdepartementet, med å utvikle et helhetlig system for karriereveiledning som skal gjøre at slik veiledning blir tilgjengelig for alle. Forslagene fra Stoltenberg-utvalget må sees i sammenheng med de virkemidler og tiltak som følger av KDs oppdrag til Kompetanse Norge.
Det er positivt at utvalget har vurdert og kommer med tiltak knyttet til alle trinn fra barnehage til videregående opplæring. Spekter støtter utvalget syn på at det er viktig med tidlig og tilpasset innsats for å unngå at barn og unge får kunnskapshull som gjør det vanskelig å tilegne seg ny kunnskap.