Forskningen må være relevant for arbeidslivet
Arendalsuka 2023
– Alle parter heier på kunnskapsbasert forskning rundt arbeidsmiljø og arbeidsliv, men det er viktig at forskningen også kan brukes praktisk av de som jobber med arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass, sa Spekters arbeidslivsdirektør, Olav Kvam i en debatt under Arendalsuka onsdag.
Kvam var invitert til å delta i en debatt arrangert av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), der tittelen på arrangementet var: Kunnskap og faenskap – hva kan skje om synsebasert kunnskap legger premisser for arbeidsmiljøet? I tillegg til Kvam deltok Lise Lyngnes Randaberg, leder i Akademikerne og Therese N. Hanvold, direktør i STAMI i debatten. Ordstyrer var Svein Tore Bergestuen.
Alle var for forskning fremfor synsing
Alle de tre debattantene var, kanskje ikke så overraskende, enige om at kunnskapsbasert forskning var å foretrekke framfor synsing som et godt premissene for å jobbe med arbeidsmiljøet, og de understreket samtidig at STAMI har en viktig oppgave å ivareta god, kunnskapsbasert forskning og formidling om arbeidsmiljø.
– Kunnskapsbasert forskning er helt avgjørende når man skal jobbe med arbeidsmiljø. God og riktig kunnskap er grunnlaget for enhver omstilling, men jeg er i utgangspunktet vel så opptatt av at forskningen må være relevant og anvendbar, slik at den kan tas i bruk av de som jobber med arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass, sa Kvam i sin innledning.
Ville ikke utelukke erfaringsbasert kunnskap
– At forskningen har høy kvalitet og at den er til å stole på er naturligvis også svært viktig, understreket Kvam. – Samtidig opplever man jo at det er en hårfin balansegang mellom erfaringsbasert kunnskap og synsing, uten at den erfaringsbaserte kunnskapen direkte kan nedfelles som forskning. Jeg vil derfor ikke avskrive all erfaringsbasert kunnskap som ren synsing. Erfaringer er også viktige, som et supplement til den formelle forskingen, i arbeidet med å utvikle et godt arbeidsmiljø, poengterte han.
Av erfaringsbasert kunnskap viser Kvam blant annet til IA-avtalene som partene har vært en del av i over 20 år, og hvor man har høstet mange erfaringer om hva som virker godt, eller mindre godt, både i forhold arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering.
– Noe av det vi ser har fungert aller best er å benytte de lovbestemte ordningene som bl.a. arbeidsmiljøutvalg, vernerunder og systematisk kartlegging og oppfølgning, basert på lokal kunnskap om kulturen og forholdene på den enkelte arbeidsplass, sa Kvam.
Advarte mot å «sykeliggjøre» norsk arbeidsliv
Kvam advarte under debatten også mot å «sykeliggjøre» norsk arbeidsmiljø.
– Til tider kan man oppleve en elendighetsbeskrivelse av norsk arbeidsmiljø som det er vanskelig å kjenne seg igjen i. I STAMI/Noa sin faktabok om arbeidsmiljø framgår det at hele 93 prosent av den norske arbeidsstyrken trives svært godt på jobben sin. Det må vi faktisk holde fast i og ikke overdrive problembeskrivelsene, selv om det naturligvis er individuelle forskjeller og mange viktige utfordringer å ta tak i både lokalt og nasjonalt.
– Når jeg skal gi råd til de som jobber med arbeidsmiljø, er mitt viktigste svar at det er langt bedre å jobbe langsiktig og systematisk enn via kortsiktige tiltak og kampanjer Å jobbe med arbeidsmiljø er et kontinuerlig arbeid der felles arenaer for dialog og gode rutiner for kartlegging, beslutning og oppfølging er nøkkelstrikkord for en god prosess på den enkelte arbeidsplass. Ut over det kan gjerne forskningen, de sentrale partene i arbeidslivet, og alle andre bidra med både ny forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, samt råd og veiledning som kan oppleves som nyttig i det praktiske arbeidet. Og kan jeg få komme med et ønske, helt på tampen, så måtte det vært å få mer forskning på hvordan man kan forløse mer arbeidskraft, noe som er sårt tiltrengt både i dag og i framtidens arbeidsliv, sa Kvam.