Ytringsfriheten står sterkt i Norge
Spekters syn på høring om ytringsfrihet:
– Det er gledelig at Ytringsfrihetskommisjonen slår fast at ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag. Spekter støtter forslagene om å styrke kulturloven og å utrede NRKS uavhengighet. Samtidig er vi kritisk til flere av kommisjonens nær 100 endringsforslag, sier Spekters analyse- og utredningsdirektør Kristin Juliussen.
Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler å styrke kulturloven, blant annet ved en lovfesting av prinsippet om armlengdes avstand. Kommisjonen begrunner dette med at en lovfesting vil styrke den formelle uavhengigheten til kunst- og kulturinstitusjonene og slik være en formell styrking av ytringsfriheten i kunsten. Spekter støtter dette forslaget.
– Det er helt avgjørende for kunstens kraft at institusjonene selv har styring på det kunstneriske innholdet, uten politisk innblanding. Vi er enig med kommisjonen i at det er viktig at de kunstneriske institusjonene har en formell beskyttelse mot omskiftelige rammebetingelser og politiske endringer, sier Kristin Juliussen.
– Institusjonenes rammefinansiering svekkes også i statsbudsjettet for inneværende år, og vi er bekymret for at stadig mer av finansieringen skal komme via søknadsbaserte potter. Vi mener det er avgjørende at kunst- og kulturinstitusjonene har en rammefinansiering som sikrer dem nødvendig kunstnerisk frihet, slår Juliussen fast.
Bør vurdere egen NRK-lov
Spekter er også glad for at Ytringsfrihetskommisjonen slår fast at samfunnet trenger en sterk og uavhengig allmennkringkaster, og at NRK må ha tilstrekkelige ressurser til å gi folk grunnlag for bred tilknytning til det offentlige ordskiftet.
– Spekter støtter Ytringsfrihetskommisjonens forslag om å følge opp Mediemangfoldsutvalgets forslag om å utrede NRKs uavhengighet. Vi mener en slik utredning også bør innebære en vurdering av om det bør etableres en egen lov for Norsk Rikskringkasting. Rapporten understreker at det utvilsomt krever økonomiske muskler for å kunne dekke tematiske og geografiske blindsoner, slik NRK er pålagt i sine vedtekter, sier Juliussen
Ytringsfrihet i arbeidslivet er allerede tilstrekkelig regulert
Når det gjelder en rekke av de andre forslagene Ytringsfrihetskommisjonen foreslår, mener Spekter at disse vil gi store administrative og økonomiske konsekvenser som kommisjonen ikke har belyst. Mange av forslagene er i tillegg allerede ivaretatt gjennom gjeldende lovregulering. Forslagene knyttet til ytringsfrihet i arbeidslivet ligger utenfor kommisjonens mandat, og er dessuten nylig vurdert av andre utvalg. Disse forslagene støtter Spekter ikke.
– Partene i arbeidslivet har ikke vært representert i kommisjonen, hvilket ville vært naturlig dersom arbeidslivet skulle være et særskilt tema. Ytringsfrihet i arbeidslivet og grunnlaget for de lovendringer kommisjonen foreslår har dessuten relativt nylig vært vurdert av varslingsutvalget- og forvaltningslovutvalget påpeker Juliussen. – Når kommisjonen likevel har fremmet flere forslag til endringer på arbeidslivsområdet, har Spekter i sitt høringssvar avvist dem, i hovedsak fordi vi mener intensjonen i forslagene allerede er ivaretatt gjennom arbeidsmiljøloven og forvaltningsloven, forklarer hun.
Kritisk til endringer i offentleglova
Mange av Spekters medlemsvirksomheter er omfattet av offentleglova, og mange av endringsforslagene knyttet til offentlighetsprinsippet er relativt vidtgående. Spekter advarer derfor mot disse forslagene.
Kommisjonen viser blant annet til at mange private aktører utfører viktige samfunnsoppgaver, uten å være underlagt offentlig innsyn, og foreslår derfor at lovens virkeområde utvides til å omfatte disse.
– Spekter støtter ikke forslaget fordi disse virksomhetene allerede gir innsyn blant annet gjennom kravene i åpenhetsloven. Dessuten utfordrer dette forslaget prinsippet om at virksomheter som driver næring i konkurranse ikke skal omfattes av offentlighetsloven, sier Juliussen.
Videre mener kommisjonen en tidsfrist for behandling av innsynskrav vil gi et tydelig signal om at dette er oppgaver på lik linje med andre forvaltningsoppgaver, som i noen tilfeller må gå på bekostning av andre primære oppgaver.
Spekter støtter heller ikke dette forslaget. Vi er bekymret for at forslaget vil få svært uheldige konsekvenser. Våre medlemsvirksomheter er opptatt av å behandle innsynsbegjæringer raskt, og en slik lovendring kan bidra til at for eksempel sykehusene må prioritere innsynsoppdrag foran pasientbehandling, sier Juliussen.
Kommisjonen foreslår også å endre bestemmelsen om merinnsyn fra dagens kan-bestemmelse til å bli en plikt om å utøve merinnsyn når hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak.
– Spekter støtter ikke forslaget. En slik lovendring vil etablere en klageadgang for den som begjærer innsyn. Spekters medlemsvirksomheter forsøker å gi innsyn i det de kan gi innsyn i ved enhver innsynsbegjæring, og innføring av en plikt-regel vil kreve at ytterligere personellressurser må avsettes til dette arbeidet, sier Juliussen.
Utredningsinstruksen bør ikke tillegges flere krav
Spekter mener utredningsinstruksen er viktig, men omfattende nok slik den er i dag. Hvis alle gode politiske hensyn skal nevnes spesielt i utredningsinstruksen vil den bli vanskelig å etterleve.
– Vi ser at mange utredninger ikke klarer å oppfylle vilkårene instruksen setter. Det gjelder også denne utredningen hvor det foreslås 95 endringsforslag, mens de økonomiske og administrative konsekvensene av disse forslagene er vurdert på i underkant av én side, konkluderer Juliussen.