Ytringsfrihet og varsling i arbeidslivet
Arbeidsliv
– Ytringsrommet skal være stort i norsk arbeidsliv. Det er selvsagt og viktig for å få en opplyst debatt. Samtidig skal vi verne om de etablerte samarbeidsarenaer mellom partene, hvor interne forhold skal diskuteres og de ansattes syn skal komme på bordet, sa Spekters utviklingsdirektør, Anne Turid Wikdahl i en debatt om ytringsfrihet.
Det var Fafo som i samarbeid med Fritt Ord arrangerte et seminar om ytringsfrihet og varsling fra et arbeidsgiverperspektiv. Her lanserte Fafo først en ny studie om hvordan arbeidsgivere opplever og vurderer arbeidstakers ytringsfrihet og varsling. Etter presentasjonen av studien var Spekters utviklingsdirektør Anne Turid Wikdahl invitert til å delta i en debatt rundt temaet.
Hvor stort bør ytringsrommet være for arbeidstakerne?
Det innledende spørsmålet debattantene ble bedt om å svare på var: «Hvor stort bør ytringsrommet være for å arbeidstakers anledning til å ytre seg om offentlige og faglige spørsmål de jobber med?»
På dette spørsmålet slo Wikdahl fast at ytringsrommet bør være stort, og at det også er det på norske arbeidsplasser i dag.
– Det mangler ikke arenaer eller muligheter til å ytre seg for arbeidstakere både om faglige spørsmål, arbeidsvilkår eller økonomiske prioriteringer. Sånn skal det også være i et åpent samfunn som vårt, men det går en viktig avgrensning mellom hva som er lov å si og hva som er lurt å si, slo Wikdahl innledningsvis fast. – I dag er vi på mange måter vår egen redaktør i det offentlige rom, og dermed har vi også et tydelig ansvar for å vurdere konsekvensene av det vi går ut med. Hva ønsker vi å oppnå, og er dette riktig måte å gå frem på, spurte Wikdahl retorisk.
Et eksempel er forhold som er knyttet til arbeidsmiljøet.
– Da er det gjerne bedre å ta dette opp med sin leder, verneombudet, en tillitsvalgt eller arbeidsmiljøutvalget, fremfor å gå ut i media eller i sosiale medier med sine meninger – særlig dersom man skal ha håp om en positiv endring av situasjonen. Når slike spørsmål blir en mediesak, blir det gjerne vanskeligere å finne gode løsninger enn om forholdene først ble tatt opp internt, understreket Wikdahl.
Mange samarbeidsbestemmelser skal sikre de ansattes innflytelse
Hun poengterte samtidig at arbeidslivet er regulert av en rekke samarbeidsbestemmelser gjennom et utbredt bedriftsdemokrati og partsrelasjoner mellom arbeidsgivere og fagforeninger. Den kollektive, representative medvirkningen har lange tradisjoner i Norge, og skal blant annet sikre at de ansatte sikres innflytelse i forhold til viktige spørsmål på arbeidsplassen.
– For disse samarbeidsarenaene kan det være problematisk dersom ansatte går ut med offentlig kritikk etter at man har brukt de avtalte samarbeidsarenaene til å forankre en beslutning blant de ansatte. Da blir kritikken lett oppfattet som omkamp, som igjen kan undergrave eller forsinke de tiltakene som er besluttet på en omforent og legal måte, understreket Wikdahl.
Varslingsinstituttet er viktig, men vi må sikre at det ikke misbrukes
Når det gjaldt varslerbestemmelsene, sa Wikdahl at hun opplever at disse nå er godt etablert og at de i hovedsak fungerer etter hensikten i norsk arbeidsliv.
– Varslingsinstituttet er viktig for å få opp kritikkverdige forhold, slik at ledelsen kan ta tak i og forbedre disse. Alle lederne jeg snakker med har et genuint ønske om å ha en god varslingskultur på sin arbeidsplass, sa Wikdahl.
Det fremkommer også i studien at enkelte ledere opplever at varslingsinstituttet kan misbrukes, når man for eksempel ikke får gehør for hvordan en sak skal løses og at de ansatte er utsatt for alminnelig ledelse. Dette kan etter Spekters syn bidra til å svekke varslingssystemet, og bør være et forhold som diskuteres mellom partene i virksomhetene.
De øvrige debattantene var Idar Kreutzer, adm.dir. i Finans Norge; Paal Behrens, leder for arbeidsliv i Finansforbundet, Bård Eirik Ruud, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund og Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord.