Fagsjef Trond Bergene og spesialrådgiver Ingrid Paaske Gulbrandsen i Spekter deltok 24. april i to høringer i Utdannings- og forskningskomiteen knyttet til hhv. Profesjonsmeldingen (Meld. St. 19 (2023-2024)) og Opptaksmeldingen (Meld. St. 20 (2023-2024)). Som arbeidsgiverforening for alle sykehusene i Norge, la Spekter særlig vekt på hvilke konsekvenser flere av forslagene i de to meldingene vil kunne ha for sykepleierutdanningen og videreutdanningene til spesialsykepleier.

I Opptaksmeldingen foreslår regjeringen blant annet å fjerne karakterkravet til sykepleierutdanningen, mens de i Profesjonsmeldingen blant annet foreslår at en fast andel på ti prosent av antall utdanningsstillinger som utlyses skal være fullverdige masterløp. Regjeringen forslår også å gjeninnføre kravet om relevant arbeidserfaring for sykepleiere før de får opptak til spesialsykepleierutdanningene, men foreslår å kun kreve ett års relevant arbeidserfaring, i stedet for to, slik det var tidligere.  

Sterkere satsing på desentrale og fleksible utdanningstilbud

– Når det gjelder forslaget om å fjerne karakterkravene for opptak til sykepleierutdanningen mener vi at økt rekruttering til yrket bedre kan løses gjennom en enda sterkere satsing på desentrale og fleksible utdanningstilbud, sa Trond Bergene.  – Motsatt frykter vi at frafall av karakterkravene kan slå uheldig ut for gjennomføringen av studiene og for kvaliteten på nyutdannede sykepleiere. Det kan også slå negativt ut for statusen til både utdanningen og yrket. Hvis man velger å frafalle karakterkravet, så bør i alle fall tiltak settes inn for å redusere risikoen, utdypet han.

Spekter mener videre forslaget om at en fast andel på ti prosent av alle utdanningsstillinger til sykepleiere som videreutdanner seg til spesialsykepleiere skal være fullverdige mastergradsløp, vil være prinsipielt vanskelig. Dette fordi det innskrenker arbeidsgivers rett til å utdanne og ansette den kompetansen det er behov for og som ivaretar sykehusenes oppdrag.

–Det er viktig at det enkelte sykehus får ta sine egne beslutninger rundt slike utdanningsløp. Kunnskapsdepartementet kan ikke utøve arbeidsgiverpolitikken i sykehusene, advarte Trond Bergene. 

Gitt at målet med en slik fast masterandel er å sikre rekruttering av lærekrefter til utdanningsinstitusjonene, mener Spekter det må utvikles andre strategier for å oppnå dette. – Blant annet bør man se på mulighetene for å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og sykehusene lokalt, for eksempel gjennom å følge opp Helsepersonellkommisjonens forslag om kombinerte stillinger, sa Trond Bergene.

Kravet om to års arbeidserfaring bør gjeninnføres

Når det gjelder spørsmålet om det bør gjeninnføre krav om relevant arbeidserfaring før sykepleiere får opptak til videreutdanning som spesialsykepleier, er Spekter absolutt for en slik løsning. Samtidig ønsker Spekter at man går tilbake til det opprinnelige kravet om to års erfaring, og ikke bare ett år – slik regjeringen foreslår.

– Å sette krav til relevant arbeidserfaring for spesialiseringene for sykepleiere er helt avgjørende for å sikre god veiledning og gode praksisperioder. Det har vært en stor bekymring i sykehusene for at veiledningen blir mer ressursdrivende og krevende både for veilederne og øvrig personell når studenten ikke har tilstrekkelige forhåndskunnskap og erfaring. Best mulige kandidater er dessuten viktig for å motivere veiledere. Selv om en gjeninnføring av kravet til arbeidserfaring hilses velkommen i sykehusene, får vi tilbakemeldinger om at de frykter at det vil bli krevende dersom praksiskravet settes til bare ett år – og ikke to, presiserte Trond Bergene.

Les Spekters innspill til Utdannings- og forskningskomiteen rundt de to stortingsmeldingene:

Spekters innspill rundt Profesjonsmeldingen (PDF, 193KB)

Spekters innspill rundt Opptaksmeldingen (PDF, 135KB)

Her er de to aktuelle  stortingsmeldingene:

Profesjonsnære utdanninger over heile landet (Meld St. 19 (2023-2024))

Opptak til høgare utdanning (Meld. St. 20 (2023-2024))