- Vi må skape verdier før vi kan fordele pengene
- Norsk næringsliv og arbeidsliv trenger et statsbudsjett for 2021 som for alvor tar inn over seg at verdiene må skapes før man kan fordele pengene, sa adm.dir. i Spekter Anne-Kari Bratten da hun deltok i et digitalt frokostmøte i regi av Sands advokatfirma og Kruse Larsen om den politiske høsten.
– Vi må øke forståelsen for at økonomisk verdiskapning i næringslivet er helt avgjørende for at vi skal ha verdens beste velferdsstat også fremover. Vi har en vei å gå når bare drøyt halvparten av de spurte og 1/3 av de folkevalgte i en undersøkelse er enige i at verdier må skapes før de kan deles, sa Bratten, i dagens digitale frokostmøte, arrangert av advokatkontorene Sands og Kruse Larsen.
I debatten som ble ledet av Terje Svabø, deltok også administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, Frp-leder Siv Jensen, leder av programkomiteen i Sp, Marit Arnstad og Vetle Wang Soleim, som representer Høyre i Stortingets finanskomité.
Næringslivet må ha rammebetingelser som skaper og bevarer arbeidsplasser
Både Bratten og Almlid var krystallklare på at det aller viktigste nå, og i forbindelse med statsbudsjettet, er å holde fokus på at næringslivet får rammebetingelser som gjør at bedriftene kommer seg gjennom krisen, og at flest mulig arbeidsplasser bevares og skapes. Dette er det viktigste for å kunne finansiere velferdsstaten på lang sikt, poengterte de begge to.
– Private virksomheter må kunne tjene penger, ellers overlever de ikke. Men vi må også huske på at de tjener penger også til statskassen. Uten verdiene som skapes i privat sektor har vi heller ingen penger å fordele til finansiering av velferdsstaten. Den gjensidige avhengigheten mellom privat og offentlig sektor er avgjørende for at vi skal kunne opprettholde velferdsstaten, understreket Bratten.
Tid for forlik
I forlengelsen av dette advarte Bratten samtidig mot politikere og partier som i altfor stor grad dyrker særinteresser, framfor å søke sammen i brede forlik og kompromisser som kan sikre næringslivet forutsigbarhet og gode rammevilkår i den kritiske perioden vi nå står i.
– Pragmatisme, forlik og kompromisser er det vi trenger mest av alt i den tiden vi nå har foran oss. Når SV og Frp klarte å finne sammen om barnehagepolitikken, bør andre partier kunne klare å finne sammen om det meste, sa hun.
Privat sektor kan ikke stå for produktivitetsveksten alene
Debattleder Terje Svabø utfordret alle debattantene på hvilke goder eller tiltak de mente det ville være mulig å kutte i, dersom de var ansvarlige for det kommende statsbudsjettet.
– Arbeidet med produktivitetsvekst må fortsette i både privat og offentlig sektor. Dette er viktig også for at folk skal fortsette å slutte opp om den skattefinansierte velferdsstaten, hevdet Bratten. – Det er også avgjørende at det skapes nye, verdiskapende jobber. Vi må huske at for hver oljearbeidsplass som forsvinner må vi skape nær 40 nye arbeidsplasser i for eksempel reiselivsnæringen for å erstatte verdiskapningen, sa Bratten. – I tillegg må nye investeringer være samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Arbeidslivet kan ikke ta ansvar for alt
– Jeg tror også politikerne må dempe forventningene til hva næringsliv og arbeidsliv kan ta ansvar for framover. Man kan ikke finansiere alle ønskede formål med å øke skattebyrden, avgiftene eller å overføre mer av ansvaret for blant annet uføre, ungdomsledighet, pensjoner og arbeidet med å innlemme arbeidstakere med redusert arbeidsevne over på arbeidsgiverne, uten å samtidig styrke næringslivets rammebetingelser på andre områder. Dette må balanseres. Når bedriftene febrilsk kjemper for å overleve er det et dårlig politisk svar å øke byrdene de skal bære framover, sa Bratten.
Arbeidslinjen må styrkes
Bratten tok også til orde for å styrke arbeidslinjen, blant annet gjennom å fjerne kontantstøtten.
– Det må lønne seg å jobbe. Kontantstøtten på 7500 kroner pr måned fra staten er kontra-produktivt i forhold til å styrke arbeidslinjen. Selv om det naturligvis ikke er slik at det å fjerne kontantstøtten sikrer den norske velferdsstatens bæreevne alene i årene framover, mener jeg det har en viktig symboleffekt når vi betaler folk for ikke å gå på jobben, sa Bratten.
Hun understreket også behovet for å vurdere arbeidstidsbestemmelsene, slik at det blir mulig å få folk til å jobbe mer og lenger gjennom yrkesløpet sitt. – I tillegg vil det hjelpe på infrastrukturbudsjettene om tidspunktene for når folk starter og slutter på jobb fordeles litt bedre. Hvis 10 prosent av de reisende endrer reisetidspunktene sine, kan vi oppnå 10 milliarder i besparelser på planlagte investeringer i infrastruktur.