Statsråd Mjøs Persen, tok på konferansen et oppgjør med krefter som den siste tiden har stilt spørsmål ved arbeidslinjen - altså prinsippet om at det alltid skal lønne seg å arbeide fremfor å motta trygd.

– Uten arbeidslinjen, er ikke den norske velferdsstaten bærekraftig. Det skal alltid lønne seg å jobbe, slo statsråden fast.

Mjøs Persen understreket at situasjonen i norsk økonomi og arbeidsmarkedet er krevende, og at alt for mange står utenfor arbeidslivet. Hun oppfordret arbeidsgiverne til å bidra enda mer til et inkluderende arbeidsliv, slik at flere kan komme i jobb og trygdeutgiftene reduseres.

Statsråden benyttet også anledningen til å minne om at partene i arbeidslivet, som har ansvar for lønnsdannelsen, står overfor et stort ansvar i årets lønnsoppgjør, og sikre at inntektspolitikken bidrar til å sikre norsk konkurranseevne og arbeidsplasser.

Arbeidslinja er veien vil verdiskaping og velferd

– Det er gledelig at arbeids- og inkluderingsministeren og regjeringen er tydelig på at arbeidslinja må bestå. Arbeidslinja er veien til verdiskaping og dermed velferd. Det er mange gode grunner til at Spekter gjennom hele vår 30-årige historie har sloss for at vi ikke må komme i en situasjon der det blir like lønnsomt å motta trygd som å jobbe. Det har ikke Norge råd til, og det vil også kunne redusere folks skattevilje. For hvorfor skal man jobbe og betale skatt, hvis pengene går til trygdeytelser til folk som kunne ha bidratt i arbeidslivet, spurte Bratten retorisk.

Dramatisk situasjon for Spekters virksomheter

– Mange av Spekters virksomheter, og næringslivet generelt står overfor tøffere tider med økt behov for omstilling fremover, understreket Bratten.  

Spekter har nylig gjennomført en spørreundersøkelse rundt den økonomiske situasjonen og kompetansesituasjonen blant topplederne i de 240 medlemsvirksomhetene, som bekrefter at behovet for produktivitet og omstilling har økt betydelig bare det siste året.

– I år ser jeg for første gang på det jeg kan huske en betydelig endret situasjon. Nå meldes det om at nye økonomiske rammebetingelser i 2023 og 2024 vil medføre trangere tider med både nedbemanninger, redusert tjenestetilbud og behov for kraftige omstillinger. Over halvparten av Spekters medlemmer melder at de vil holde stillinger ubesatt både i 2023 og 2024. Dette er dramatisk, sa Bratten, og advarte om at dette vil måtte føre redusert tilbud til befolkningen, publikum, brukere og kunder.

Verst er det innen helsesektoren, der hele 77 prosent varsler at de vil holde stillinger ubesatt, og det vil bli nedbemanninger selv i sykehusene. I kultursektoren varsler 64 prosent av Spektermedlemmene at de ikke vil har mulighet til å besette ledige stillinger.

– Det norske folk er ikke forberedt på dette – folk er vant til at tilbudene for eksempel på helse og velferd blir bedre for hvert år. Nå stanses også en rekke investeringer mange steder, i alle fall midlertidig. Dette får altså langvarige konsekvenser, og reduserte investeringer vil igjen redusere evnen til omstilling, forklarte hun.

– Vi står midt oppe i det nå

For å sette det dramatiske utviklingsbildet for mange av Spekters medlemsvirksomheter i perspektiv, tegnet Bratten et bakteppe om hvordan norsk økonomi og arbeidsliv har utviklet seg helt fra gjenoppbyggingen etter krigen, og fram til dagens omfattende velferdsstat.

– Dere har tidligere hørt meg advare mot at «Winter is coming», ved at handelsbalansen svekkes, oljeinntektene faller og at eldrebølgen snart skyller over landet. Nå er ikke dette lenger er et fremtidsscenario – nå er dette virkeligheten vi står overfor og som vi som ledere må ta tak i, slo Bratten fast, og viste blant annet til at situasjonen i Norge nå preges av raskt økende priser, økende rente og økonomiske nedgangstider. NAV forventer også at arbeidsledigheten vil øke.

Arbeidslivspolitikken må bidra til å løse utfordringene

Bratten understreket også at det er avgjørende at arbeidslivspolitikken bygger opp under de utfordringene Norge og arbeidslivet står overfor. Hun viste til at det nå innføres en rekke tiltak som Spekter mener ikke vil bidra til omstilling og økt produktivitet. Blant annet gjelder dette forbud mot innleie av arbeidskraft, nye dokumentasjonsregler for virksomheter som har behov for å ansette enkelte arbeidstakere i deltid, endring av arbeidstakerbegrepet og utvidede forpliktelser for arbeidsgiver ved nedbemanninger i konsern.  

– Oppsummert mener Spekter at summen av disse tiltakene hemmer produktivitet og omstilling akkurat når dette trengs som mest. De skaper administrativt merarbeid og inneholder en rekke potensielle konflikter i relasjonen til ansatte, fagbevegelse og myndigheter. Samtidig har jeg har vanskelig for å se den store gevinsten for de ansatte i våre medlemsvirksomheter, slo Bratten fast.