Vi må få flest mulig raskest mulig tilbake i arbeid
– Det aller viktigste fremover er at vi sørger for at flest mulig kommer raskest mulig tilbake i arbeid, sa adm. dir. i Spekter, Anne-Kari Bratten da hun deltok i en paneldebatt hos IKT-selskapet Crayon i dag.
Crayon arrangerte i dag sin første digitale konferanse, Crayon Remote, der overskriften for debatten var «Plutselig var alle på hjemmekontor!». I tillegg til Anne-Kari Bratten fra Spekter, var Kari Wang Olsen, HR-direktør i Felleskjøpet og Thomas Stave, salgsdirektør i Crayon, invitert til en samtale ledet av Johanna Grønneberg Mesa om hvordan arbeidslivet blir preget av erfaringene vi nå har fra koronakrisen.
Viktigere å diskutere arbeidsledighet enn hjemmekontor
Anne-Kari Bratten pekte på at det er vel så viktig å diskutere hva vi skal gjøre for å få flest mulig av de arbeidstakerne som har mistet jobben eller er permittert nå tilbake på jobb, enn hvorvidt hjemmekontor er i ferd med å bli den nye normalen.
– Norge er nå i en situasjon der rundt 190 000 mennesker fortsatt helt eller delvis ledige. Ungdomsledigheten for aldersgruppen 20-29 år er nær 9 prosent, og det er stor fare for at den kan bite seg fast på et høyt nivå. Min bekymring i dag er altså først og fremst de arbeidsledige, og de som står i førstelinjetjenesten med jobb, for eksempel på sykehus, i kollektivtrafikken eller i andre kritiske funksjoner. Dette er yrkesgrupper som faktisk må møte opp på jobben, jobbe til fastsatte tider, og ofte med ekstra verneutstyr, samtidig som de opplever frykt for å bli smittet av korona mens de gjør jobben sin. For alle disse folkene er debatten om hvor mye vi skal jobbe på hjemmekontor framover helt perifer, slo Bratten fast.
Advarte mot å skape et A- og B-lag i norsk arbeidsliv
I dette bildet advarte Bratten samtidig om at en utstrakt bruk av hjemmekontor også kan bidra til å skape et A- og B-lag i norsk arbeidsliv, der de privilegerte er de som kan jobbe fra hjemmekontor og ha høy fleksibilitet, mens en rekke yrkesgrupper må møte fysisk på jobb og jobbe til bestemte tider.
– Jeg er også bekymret for en utvikling der folk som jobber i privat sektor opplever økt frykt og fare for å miste jobben, mens offentlig ansattes største bekymring er hvorvidt de har gode nok fasiliteter på hjemmekontoret og om de får et godt nok lønnsoppgjør i år, sa Bratten.
Arbeidstaker kan ikke ensidig bestemme om og når de vil jobbe hjemmefra
Når det gjaldt det konkrete spørsmålet om hvorvidt hjemmekontor blir den nye normalen, og hvordan dette eventuelt vil påvirker effektiviteten og produktiviteten, mente Bratten at hjemmekontor er en god løsning for medarbeidere som trenger å sitte konsentrert og uforstyrret innimellom, og at slik bruk av hjemmekontor trolig blir mer benyttet og akseptert fremover. Samtidig slo hun fast at det ikke blir slik fremover at de ansatte kan tro at de selv kan velge om og når de vil ha hjemmekontor.
– Det er rett og slett ikke slik norsk arbeidsliv fungerer. Vi kan sikkert utrette mye på Teams og andre digitale løsninger, og vi kan sikkert få noe av det sosiale til å fungere på Teams, men tilbakemeldingene vi har fått fra flere av våre medlemsvirksomheter er at samhandling og kreative prosesser blir hemmet når folk ikke kan møtes fysisk, sa Bratten.
En undersøkelse Respons analyse nylig gjennomførte for Spekter, viser at om de ansatte måtte velge mellom bare hjemmekontor eller bare å være på arbeidsplassen, svarer bare 4 prosent at de foretrekker hjemmekontor, mens 41 prosent ville foretrukket å være på arbeidsplassen. 85 prosent opplever at den sosiale kontakten med kolleger er dårligere når man er på hjemmekontor enn på arbeidsplassen.
- Vi trenger mer kunnskap og forskning på hva som fungerer godt og mindre godt med å jobbe fra hjemmekontor, men nå som vi har hatt noen måneder på hjemmekontor, er det mange som sier at de savner kollegaene og det sosiale ved å møtes fysisk på jobb, sa Bratten.
Du kan se hele debatten fra Crayon Remote på Vimeo her
(PS: Paneldebatten der Anne-Kari Bratten deltar starter 18 min og 30 sekunder inn i opptaket)