Varslingssaker må behandles i domstolene, ikke i nemnd
– Varsling kan være et effektivt virkemiddel for å få avdekket kritikkverdige forhold i en virksomhet. Samtidig må saker som handler om gjengjeldelse ivareta rettsvernet til både arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Kristin Juliussen, analyse- og utredningsdirektør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementet har på høring et forslag om at brudd på arbeidsmiljølovens regler om gjengjeldelse ved varsling skal behandles i Diskrimineringsnemnda. I dag behandles slike saker direkte for domstolene.
Diskrimineringsnemnda skal ifølge dette forslaget både undersøke og fastslå om gjengjeldelse har funnet sted, og ha myndighet til å ilegge oppreisning og erstatning. Saker om gjengjeldelse handler hovedsakelig om bevisbedømmelse, for eksempel om hvem som har sagt eller gjort hva, og om det kan foreligge andre årsaker til hendelsen enn hva varsleren hevder.
Nemndsbehandling har åpenbare svakheter
– Varslingssaker er uegnet for nemndsbehandling, da det ikke tilfredsstiller den helt nødvendige grundigheten i bevis- og vitneførsel som kreves for å få opplyst slike saker godt nok. En nemndsbehandling skal framstå som et lavterskeltilbud med effektiv saksbehandling og en rask avklaring av sakene. Spekter mener slike saker må behandles grundigere, for å unngå at noen blir feilaktig dømt. Derfor må effektivitet og raske avgjørelser komme i annen rekke i slike saker. Riktignok har nemndas faglige kompetanse blitt styrket de senere årene, men tvistebehandlingen i varslingssaker handler mer om å undersøke fakta enn å foreta juridiske vurderinger. Da hjelper det lite at nemndas medlemmer har god juridiskfaglig kompetanse, sier Juliussen.
Nemndsbehandlingen er gjennomgående skriftlig. Muntlig behandling skjer kun dersom nemndsleder vurderer det som nødvendig, eller en part krever det. Selv da vil ikke bevisførselen kunne sammenlignes med den som finner sted i domstolene.
Poenget er at nemnda skal framstå som et lavterskeltilbud der saker avklares raskt og effektivt. Arbeidsmetoden er tilpasset dette formålet og atskiller seg dermed fra domstolens grundige faktagjennomgang.
Varslingssaker må forbeholdes domstolsbehandling
– I praksis vil en nemndsbehandling bety at en arbeidsgiver som er uenig i nemndas vedtak må gå til rettssak mot sin egen medarbeider for å få slått fast at gjengjeldelse ikke har funnet sted. Det sier seg selv at det vil sitte langt inne for en arbeidsgiver å gjøre dette, selv om nemndsvedtaket skulle hvile på en spinkel bevisførsel. For å ivareta rettssikkerheten til begge parter bør varslingssaker derfor forbeholdes domstolsbehandling, slår Juliussen fast.