av Stein Gjerding, sjeføkonom Spekter.

Norsk økonomi har vært gjennom en periode med store svingninger og stor usikkerhet knyttet til koronapandemien. Med synkende smittetall lå alt til rette for at 2022 skulle bli et år med betydelig økt vekst både internasjonalt og innenlands, selv om det fortsatt var usikkerhet knyttet til om det ville oppstå nye virusmutasjoner.

Krigen i Ukraina har imidlertid skapt nye utfordringer og ny usikkerhet. Den umiddelbare effekten av krigshandlingene er kraftig vekst i olje- og gassprisene og andre viktige råvarer. Noe av dette kan ha kortsiktig effekt, men noe vil også ha virkning i lang tid fremover. Bl.a. er det nå tydelig for Europa og ikke minst Tyskland at de må gjøre seg mindre avhengig av russisk olje og gass.

For Norge innebærer dagens situasjon sterk økning i inntektene fra olje- og gassvirksomheten. I tillegg til bedrede statsfinanser innebærer dette økt økonomisk vekst i alle næringer med tilknytning til petroleumssektoren. Dette vil kunne påvirke arbeidsmarkedet betydelig i enkelte deler av landet og gi økt lønnspress i disse områdene. For de sentrale tilleggene som skal avtales i årets lønnsoppgjør er det imidlertid vel så relevant å se på de økonomiske virkningene i bransjer og regioner som rammes hardest av dagens økonomiske situasjon.

Det er ventet at norske kroner vil styrke seg fremover. Dette vil i så fall svekke norsk konkurranseevne og øker behovet for et moderat lønnsoppgjør.

Norges Bank har i dag satt opp styringsrenten fra 0,5 prosent til 0,75 prosent og signalisert ytterligere renteheving i juni. Videre er det signalisert at styringsrenten gradvis vil øke ytterligere til den når ca 2,5 prosent ved utgangen av neste år. Dette innebærer at også boliglånsrentene ved utgangen av neste år vil ligge ca. 2 prosent over dagens nivå. Et høyt lønnsoppgjør vil kunne gi økende inflasjonspress og et forsterket behov for renteøkninger ut over det Norges Bank allerede har signalisert.

Selv om de økonomiske utsiktene for Norge synes relativt gode er det ventet at den internasjonale veksten dempes betydelig som følge av krigshandlingene. Den svakere veksten internasjonalt kombineres i mange land med en bekymringsfull høy prisvekst. Svekket vekst internasjonalt vil også ha betydning for norske eksportbedrifter og demper vekstutsiktene.

Det er all denne usikkerheten frontfagspartene nå skal avveie når de skal sette rammen for årets lønnsoppgjør. En ramme det er viktig at alle etterfølgende lønnsoppgjør er tro mot. Økende inntekter fra olje og gassvirksomheten kan ikke nyttes til økte lønnsoppgjør i offentlig sektor, da dette vil virke lønnsdrivende i alle sektorer, svekke vår konkurranseevne og på sikt true en rekke arbeidsplasser.