Det skriver Spekter i høringssvaret til Hægeland-utvalgets rapport. Utvalgets mandat var å gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler. Målet er å styrke kvaliteten på forskning og utdanning.

Gir endringene nødvendig effekt?

Spekter støtter utvalgets mål om å redusere ubalansen mellom samfunnets behov og utdanningsinstitusjonenes produksjon, men oppfatter forslaget til endring i finansieringsmodell som svært begrenset. Den største delen av finansieringen foreslås uendret. Selv om de endringene som foreslås i hovedsak synes gode, stiller Spekter spørsmål ved om de er kraftige nok til å gi nødvendig effekt.

 Den viktigste og største endringen i forslaget synes å være innføringen av avtaler om utvikling, kvalitet og profil (UKP-avtaler) mellom Kunnskapsdepartementet og hver enkelt utdanningsinstitusjon. Avtalene skal bidra til å utvikle institusjonene når det gjelder kvalitet og profil, og herunder samarbeidet med arbeids- og samfunnsliv.

Arbeid- og næringslivet må mer med

Spekter er positiv til å innføre slike avtaler, men mener det i avtalene bør legges større vekt på tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeids- og næringslivet. Det er også viktig at disse avtalene følges opp med evaluering, og at det får faktiske økonomiske konsekvenser dersom målene i avtalene ikke nås.

Spekter mener også at det må være en forutsetning at arbeidslivet trekkes aktivt med i arbeidet med avtalene. For eksempel kan avtalene være et virkemiddel med tanke på å få til et godt samarbeid om praksisstudier.

 Spekter er fornøyd med at forslaget rettes inn mot å øke gjennomstrømmingen i høyere utdanning. Samtidig er det grunn til å påpeke at ikke alle kompetansebehov i arbeidslivet nødvendigvis følger gradsinndelingen i høyere utdanning. For eksempel er det mange videreutdanningstilbud som ikke følger denne logikken. Derfor mener Spekter at det er gjennomført utdanning som må utløse midler,og at det bør belønnes forholdsmessig i forhold til fulle grader.

Les hele høringssvaret til Spekter her