Colbjørnsen har på oppdrag av Spekter intervjuet styreledere i statseide bedrifter om styrets handlingsrom og forholdet til staten som eier. Undersøkelsen identifiserer en del problemstillinger.

- Konklusjonen er at det er strekk i laget, men det synes til å være til å leve med. Staten praktiserer eierskapet forskjellig i ulike selskapstyper. Det utøves ulik eierforvaltning i forretningsorienterte selskaper og de sektorpolitiske selskapene, sa Colbjørnsen.

Stortinget påvirker selskapene gjennom lover, reguleringer, tilsynsordninger og konsesjonsregler. Gjennom å instruere og kontrollere relevant statsråd, påvirker Stortinget eierstyringen indirekte. Samtidig skal selskapene forholde seg til sitt departement - ikke til Stortinget. 

- Hendelser i selskapene kan forsøkes brukt av opposisjonen mot statsråden. Det kan skape politisk turbulens rundt selskapene. Statsrådens politiske håndverk kan forebygge at situasjonen eskalerer. Selskapenes styrer kan støtte statsråden med nøyaktig informasjon. Hvis det er børsnoterte selskaper vil aksjemarkedet som oftest bidra til å disiplinere politikerne, sa Colbjørnsen.

Det er grunnleggende med god utveksling av informasjon og dialog mellom styre og eierdepartement.

- Departementet liker ikke negative overraskelser. Selskapene kan bruke departementet som «sounding board» for planer og strategier. Men det er en fare for å sette departementet i innsideposisjon for forretningsorienterte selskaper. Der er det viktig med prinsippet om en armlengdes avstand. Staten har ikke et godt rykte som eier i aksjemarkedet, men det har blitt bedre enn det var, sa Colbjørnsen.

Staten følger opp de statlige selskapers samfunnsansvar. Gjennom regelmessige kontaktmøter er blant annet etterlevelse av lover og regler, korrupsjon, lederlønn og likestilling tema.

- Av og til må ansvarlig statsråd sende brev til selskapene for å få brakt på det rene fakta i konkrete saker. Saker som gjerne har blitt politisk betente. Men selv om statsråden er opptatt av å gi inntrykk av at han eller hun hopper, er de ikke nødvendigvis så opptatt av at selskapet skal hoppe, sa Colbjørnsen.

Å tjene staten

Konsernsjef  Geir Isaksen i NSB AS, fortalte om sine erfaringer som toppleder i statlig eide selskap, først Statkorn Holding, som senere ble Cermaq, og deretter for NSB-konsernet.

-For at en statlig eid bedrift skal lykkes, må staten som eier ønske at den skal lykkes, og staten må verne selskapet mot politikken, på, sa Isaksen.

Han beskrev hvordan det for han som leder av Statkorn, var en stor overgang fra heleid statlig selskap til børsnotert selskap. Staten som eier ble mye mer disiplinert og veloverveid. Det ble skapt en avstand, et rom for rasjonell forretningsorientering og reell innflytelse for styret. Politikerne så dette selv, og flertallet av dem ønsket en slik utvikling.

- Vi har som samfunn mye å tjene på å innføre konkurranse for statlige monopoler, der det er forutsetninger for det, sa Isaksen.

Han beskrev samtidig hvordan staten har mange ulike roller og interesser. Samferdselsdepartementet har mange ulike roller i jernbanesektoren – som regulator, som eier av ulike selskap og som offentlig kjøper av tjenester. Det er mye klokskap bak statens prinsipper for eierstyring. I praksis kommer mange ulike hensyn inn. Særlig – og det er naturlig – på et område som jernbanen, hvor statlig finansiering er en så viktig del.

- Kan staten lykkes med sin jernbanereform samtidig som NSB lykkes? Ja, men det krever at den er veldig bevisst på at det er to helt ulike oppgaver som krever distanse og rom for forretningsmessig rasjonalitet, sa Isaksen.

Savner forståelse av hvilke problemer som skal løses

I samtale om politikkens muligheter og begrensninger, trakk de tidligere statsrådene Bjarne Håkon Hanssen og John G. Bernander fram at manglende forståelse rundt hvilke problemer som skal løses, er en utfordring.

- Hvis problemet ikke er forstått blir ofte løsningen på problemet. Jeg savner en samfunnsdebatt med en ærlig og langsiktig samtale. Det første en ny regjeringen bør gjøre etter at den tiltrer er å legge fram perspektivmeldingen, ikke på tampen av perioden som i dag. Vi kan ikke har et samfunn med skattenivå på 60 prosent. Da må vi gjøre andre grep. Vi må jobbe mer, færre må støtes ut av arbeidslivet, vi må jobbe smartere og vi må håndtere at vi blir stadig flere eldre, sa Bjarne Håkon Hanssen

-Vi mangler samforståelsen av hvilke problemer som skal løses, og jeg vil stille spørsmål om politikken er i stand til å løse oppgavene vi står foran. Politikken har skapt seg noen utfordringer, fordi vi har så mange hindre for å komme fram til beslutninger. For mange høringer, for lang vei til beslutning. Vi må ha en felles forståelse om utfordringene, deretter kan vi løse problemet. Politikerne må tørre å ta risikoen ved å fatte beslutninger, sa John G. Bernander.