Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 15. november 2014.

Regjeringens forslag om endringer i arbeidstids­bestemmelsene har utløst en høylytt debatt hvor man kan få inntrykk av at forslagene vil føre til dramatiske endringer for folk flest. Det vil neppe skje. Stort sett alt som foreslås kan gjøres innenfor dagens lovverk også. Det som imidlertid foreslås er noen justeringer av hvilke aktører som kan bestemme/avtale hvordan arbeidstiden skal fordeles. Her foreslås det at flere arbeidstidsordninger enn i dag kan avtales mellom de aktører som kjenner virksomheten best – nemlig arbeidsgivere og arbeids­tageren/tillitsvalgte i ­virksomheten.

Regjeringen foreslår for eksempel at man kan avtale ti timer arbeid per dag med den enkelte arbeidstager. I dag må det avtales med lokal tillitsvalgt. I tillegg foreslår regjeringen at lokal tillitsvalgt kan godkjenne en 12 timers vakt, noe som i dag må godkjennes av Arbeids­tilsynet. Arbeids­givers mulighet til ensidig å sette opp en vakt på ni timer videreføres.

Det samme gjelder søndags­arbeid, hvor arbeidsgiver etter det nye forslaget kan avtale med den enkelte arbeidstager arbeid på 26 søndager på rad (for eksempel særlig aktuelt for sesongarbeid og for studenter), med påfølgende 26 søndager fri. Det kan gjøres i dag også, men da må avtalen inngås med en sentral fagforening. Det er altså ikke foreslått endringer i hvor mye arbeidsgiver kan pålegge søndagsarbeid, det kreves fortsatt avtale, det er bare foreslått endring i hvilken aktør avtalen skal inngås med.

Arbeidstilsynet bruker 13 sider av sin høringsuttalelse til å omtale dette aktørskiftet, i ordelag som får det til å fremstå som om norsk arbeidsliv vil ligne på en finsk vinterkrig dersom endringene blir vedtatt. Arbeidstilsynet argumenter blant annet med at forslagene kan føre til mindre søvn og hvile. Det er krevende å se at søvnmønsteret påvirkes av for eksempel hvilket nivå i fagforeningen som kan bestemme ordningen. Det bør heller være en styrke at den enkelte ansattes individuelle helseforutsetninger og livssituasjon i større grad legges til grunn.

Arbeidstilsynet er ikke alene i sin kritikk av forslagene. Flere fagforeninger har vist til at forslaget vil innebære at man i ytterste konsekvens kan jobbe 79 timer per uke. Det man unnlater å informere om, er at en slik arbeidsuke vil kreve godkjennelse fra Arbeids­tilsynet. Tilsvarende grense i dagens lov er 74 timer, også det med godkjennelse fra Arbeids­tilsynet. Hva er bekymringen? At Arbeidstilsynet fra nå av vil innvilge 79 timers arbeidsuke over en lav sko? Det virker ikke sånn på tilsynets hørings­uttalelse, for å si det forsiktig. Jeg kan forøvrig minne om at maksgrensen for årlig arbeidstid og overtid ikke er foreslått endret.

I tillegg til at det er arbeids­giver som har ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er det mange andre HMS-aktører i virksomhetene – både verne­ombud, tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg. I tillegg finnes varslingssystemer som kan benyttes, og ikke minst er tilsynene stadig tilstede. Alle disse systemene er etablert for nettopp for å ha lokal frihet til å etablere gode ordninger. Hovedavtalen, hvor partene selv er avtaleparter, bygger også på prinsippet om lokalt sam­arbeid. Spørsmålet er om ikke Arbeidstilsynet og andre kritikere nå har skapt unødvendig stor storm i et vannglass.