Han minner om at vi imidlertid må huske på at frontfaget både i 2019 og i flere av de senere oppgjørene har landet lavere enn oppgjørene i skjermede næringer og i offentlig sektor.

Høyest lønnsvekst var det i varehandelen (3 ½ prosent) og finanssektoren (3 ¼ prosent). Lønnsveksten i Spekterområdene (1 ¾ prosent) og staten (1,8 prosent) synes så langt ut til å ligge nærmest frontfagsrammen.  

Prisveksten i fjor ble 1,3 prosent, noe som innebærer at de fleste lønnsmottakere hadde reallønnsvekst i korona-året.

– I offentlig sektor og skjermede næringer har ansatte gjennom pandemien både hatt sikre jobber og reallønnsvekst, påpeker Gjerding.

TBU anslår prisveksten i år til 2,6 prosent. Det er først og fremst høye energipriser som drar opp prisveksten.

– Den høye prisveksten innebærer at det ikke kan forventes ytterligere reallønnsoppgang i 2021. Dette må gjelde i alle sektorer. Hovedfokuset i år må være å få mest mulig aktivitet i gang igjen etter pandemien og få ned ledigheten. Fortsatt er ledigheten på et altfor høyt nivå og det er urovekkende at den er høyest for unge, uttaler Gjerding.

TBU uttaler i sin rapport at utviklingen i norsk økonomi i 2021 er uvanlig usikker og vil avhenge av smitteutviklingen og varigheten av smitteverntiltakene. Det er også ekstra stor usikkerhet knyttet til økonomiens virkemåte gjennom krisen.

Ny rapport fra TBU med oppdaterte tall kommer 25. mars. Koronapandemien innebærer svært sene lønnsoppgjør og noen av lønnsveksttallene kan derfor bli korrigert. Tall for kommunesektoren vil først komme i marsrapporten. I mars vil TBU foreta en ny vurdering av forventet prisvekst i 2021.