De fleste forhandlingene i Spekter er nå avsluttet. Det som gjenstår er avsluttende sentrale forhandlinger i NSB-området, som gjennomføres 30. august. I tillegg vil det bli gjennomført mekling over sommeren for 14 bedrifter i område 9 (Øvrige virksomheter), og med Akademikerne i helseforetakene og Lovisenberg 5. og 6. september

Pensjonsutfordringene

I fjorårets mellomoppgjør ble det brudd i forhandlingene for teatre, orkestre og Den norske opera & ballett. Årsaken til bruddet var uenighet om ny fremtidig pensjonsordning, et spørsmål som var utsatt fra hovedoppgjøret 2014. Det er derfor svært positivt at partene i år kom til enighet. Enigheten innebærer at det innføres innskuddspensjon fra 1. juli i år. En permanent ordning skal forhandles i 2018. 

De fleste uenighetene i år har vært knyttet til pensjonsspørsmål, men i noen virksomheter har det også vært krevende å lande et oppgjør tilpasset virksomhetens økonomiske situasjon.

Uenighet med Akademikerne

I helseforetakene er forhandlingene avsluttet for alle, med unntak av Legeforeningen. Dessverre var det ikke mulig å komme til enighet, til tross for at Spekter har tilbudt prolongering av overenskomsten uten endringer. I tillegg har vi tilbudt et lønnsoppgjør på linje med det resten av Norge kan regne med å få i år.

Uenigheten med Akademikerne skyldes at Legeforeningen har omfattende krav til endringer i overenskomsten som vil begrense muligheten for en arbeidstidsplanlegging tilpasset sykehusenes driftsbehov og sykehuseiers krav til langsiktighet i planlegging.

I tillegg fremmer Legeforeningen krav rundt saker de har tapt i Arbeidsretten.

Mot den laveste lønnsveksten siden 1935

Av hensyn til norsk konkurranseevne har det vært helt nødvendig å få ned den særnorske høye lønnsveksten. Det er derfor positivt at det både i Spekter-bedriftene og i de største forhandlingsområdene ser ut til at lønnsveksten i år vil bli på om lag 2,4 prosent. Dette er den laveste lønnsveksten siden 1935.

Prisveksten i år anslås av SSB til 2,9 prosent. Mye tyder derfor på at vi kan få en negativ reallønnsvekst. Imidlertid er rentenivået rekordlavt, og dette betyr mer for mange husholdninger.

Selv om lønnsveksten ser ut til å bli rekordlav, vil dette isolert sett i liten grad bidra til å bedre norsk konkurranseevne da også våre konkurrenter har hatt og fortsatt har lav lønnsvekst. For første gang på mange år ser det imidlertid ut til at den norske lønnsveksten ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere.

Les også oppsummeringen fra TBU: Lavere lønnsvekst i 2016