Spekter foreslår at regjeringen nedsetter en skolekommisjon
Utdanning og kompetanse
– Nærings- og arbeidslivets behov for kompetanse og arbeidskraft kombinert med de siste PISA-tallene viser at vi trenger et helhetlig grep i skolesektoren for å sikre at Norge klarer de omstillingene vi står overfor. Derfor foreslår vi at regjeringen nedsetter en bred skolekommisjon som kan se på forhold både i og utenfor skolen, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.
Tallene fra den siste PISA-undersøkelsen kom før jul, og viser at fire av ti norske 15-åringer nå er lavtpresterende i lesing, naturfag eller matematikk. Samtidig er færre elever høytpresterende enn tidligere. Tallene for norske elever viser en tydelig tilbakegang, også sammenliknet med andre land i Europa.
Samtidig som kunnskapstallene går i feil retning, er det godt dokumentert at Norge trenger betydelig arbeidskraft med kompetanse til å løse både velferdsoppgaver og bidra til et høyproduktivt næringsliv. Det leveres stadig nye utredninger på kunnskapsfeltet, og de siste ti årene har Kunnskapsdepartementet mottatt 26 utredninger som helt eller delvis berører skolesektoren. Nå mener Anne-Kari Bratten at sektoren trenger et mer helhetlig grep.
– Det har vært mange viktige utvalg om utdanning og kompetanse, og mange gode og faglig funderte forslag. Men alle utredningene har hatt hver sin problemstilling som utgangspunkt, og ingen har hatt et helhetlig blikk på den norske skolen. Samtidig har de tidligere utredningene i for liten grad blitt fulgt opp politisk, særlig når det gjelder tidlig innsats. Derfor mener Spekter at regjeringen bør nedsette en skolekommisjon som samler den tilgjengelige kunnskapen, ser på forhold både i og utenfor skolen og kommer med konkrete løsningsforslag, sier Bratten.
Hun mener kommisjonen må være bredt sammensatt og ha representanter fra ulike deler av utdanningsløpet, fra forvaltning og forskning, og fra arbeidslivsorganisasjonene.
– Norge trenger arbeidskraft og kompetanse. Men vi vet at de som sakker akterut allerede i grunnskolen, risikerer å få problemer både i det senere skoleløpet og i arbeidslivet. Derfor er dette et samfunnsproblem, og ikke et skoleproblem, sier Bratten.
20 prosent av dagens elever fullfører ikke videregående opplæring. Nesten 10 prosent av unge under 30 år er verken i utdanning, opplæring eller jobb. De som ikke har fullført videregående skole er overrepresentert blant arbeidsledige og mottakere av trygdeytelser.
– Jeg har tillit til våre folkevalgte, men jeg er bekymret for at vi nå får en debatt der de politiske partiene tyr til sine gamle kjepphester i skolepolitikken. Pisaundersøkelsen og det høye frafallet viser oss hvilken massiv utfordring den norske skolen nå står overfor. Den krever politikere som er villige til å tenke nytt. En skolekommisjon vil legge et viktig grunnlag for dette arbeidet, sier Bratten.