Vi lever stadig lenger og vi blir færre og færre arbeidstakere som skal finansiere pensjonene og helse- og sosialtjenestene til et økende antall pensjonister.

Det viktigste grepet i pensjonsreformen var derfor å levealdersjustere pensjonene, slik at nye generasjoner må arbeide litt lenger for å få den pensjonen vi har i dag

Det regjeringsoppnevnte pensjonsutvalget la i dag frem sin utredning, der en av hovedkonklusjonene nettopp er at vi må videreføre de grepene som ble tatt i 2011 som sikrer den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet. Et av funnene i utvalgets rapport er at levealderen har økt mer enn det man trodde i 2011.  

– I årene fremover vil vi ha et økende behov for arbeidskraft. Dette understreker også viktigheten av at vi stimulerer til arbeid fremfor pensjonering, fortsetter Bratten.

I dag kan arbeidstakerne tidligst bli pensjonister det året de fyller 62 år. Systemet innebærer at de som går av tidlig får en lavere årlig pensjonsutbetaling enn de som velger å stå noen år ekstra i jobb.

Utvalget foreslår at tidligste tidspunkt man kan gå av med pensjon justeres opp når levealderen øker.

– Dette er et grep vi er positive til. Det sikrer at de som går av tidlig ikke får en altfor lav pensjon og det gir et viktig signal om at vi med økende levealder må være forberedt på å arbeide lenger. Vi kan gjerne videreføre et fleksibelt pensjonssystem som gir den enkelte valgmulighet med hensyn til når man skal gå av med pensjon, men de som står litt lenger i jobb, eller kombinerer jobb og pensjon noen ekstra år, må få uttelling for dette, sier Bratten.

– Alderssammensetningen i den norske befolkningen er slik at det stadig blir færre yrkesaktive til å betale for stadig flere pensjonister. Uten å justere pensjonssystemet i tråd med forventet levealder vil vi derfor stå i fare for å undergrave den fremtidige finansieringen av pensjonene, eller å sende en gigantisk regning til de kommende generasjoner, forklarer hun.

Mange innenfor fagbevegelsen har uttrykt bekymring for hva en slik levealdersjustering vil bety for de som ikke antas å kunne stå i jobb så lenge som reglene tilsier – de gjerne omtalte «sliterne».

– «Sliterne» er ikke en ensartet gruppe. I arbeidslivet må vi hele tiden arbeide for at arbeidsplassene er utformet slik at flest mulig kan jobbe lengst mulig. Forsterket innsats på HMS og kontinuerlig kompetanseutvikling vil være sentralt for å styrke arbeidslinjen i årene fremover.  Pensjonssystemet må være generelt, slår Bratten fast.

Rapporten sendes nå ut på høring, og Spekter vil komme tilbake med utdypende innspill i den kommende høringsrunden.

NOU 2022/ 7 Et forbedret pensjonssystem

Visning av fremleggelsen av innstillingen finner du her

Les mer om Pensjonsutvalget her