– Rehabilitering handler i første rekke om pasientens beste. Men samfunnet og velferdsstaten får også klare gevinster i form av økt deltakelse i yrkesliv og utdanning, reduserte kostnader til behandling og omsorg i andre deler av helsetjenesten. I dette arbeidet har Spekter villet undersøke de rent samfunnsøkonomiske gevinstene ved rehabilitering, forklarer Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter.

Helseregnskapet viser at det årlig brukes i overkant av 7 milliarder kroner på spesialisert rehabilitering i Norge. Selv om kostnadene er høye, er altså samfunnsgevinstene store. Dette er en av konklusjonene i rapporten Oslo Economics har utarbeidet for Spekter, «Samfunnsøkonomisk verdi av rehabilitering».

– Jeg er ikke overrasket over at regnestykket går i pluss, men det er bra å få det dokumentert på denne måten. Samtidig er det tankevekkende at vi mangler tilsvarende beregninger for store deler av rehabiliteringsfeltet, sier Larsen.

Klare gevinster

 Rehabilitering er et viktig og ofte litt glemt fagfelt. Spekter organiserer mange rehabiliteringsvirksomheter med sterk kompetanse og faglig engasjement.

– Disse virksomhetene bidrar på ulike måter til velferdsstatens bærekraft, blant annet ved å bringe folk tilbake til jobb og utdanning etter sykdom eller skade, eller å redusere kostnader til behandling og omsorg i andre deler av helsetjenesten. Det har imidlertid manglet «harde fakta» som dokumenterer bidraget fra rehabiliteringsfeltet bedre enn i dag, poengterer Larsen.

– Med denne nye rapporten vet vi mer om også de samfunnsmessige effektene, fortsetter han. – Rehabilitering er et vidt felt som dekker mange ulike tiltak, og det gir lite mening å gjøre beregninger på alle typer av rehabiliteringstjenester. I samråd med medlemmene som bidro i arbeidet, valgte vi å å undersøke nærmere den samfunnsøkonomiske verdien av rehabiliteringstiltak hos en bestemt pasientgruppe - de som får rehabilitering etter hjerneskade forårsaket av ulykker eller sykdom.

Må tette kunnskapshull

Det er flere aspekter ved rehabilitering som gir utfordringer når man skal forsøke å beregne tjenestenes samfunnsøkonomiske verdi. Oslo Economics beskriver noen av disse i rapporten. Blant annet er sammenligning på tvers av studier på rehabiliteringsområdet ofte krevende fordi studiene benytter ulike datakilder og metoder, tjenestene har ulik innretning og i mange tilfeller mangler enhetlige, nasjonale kvalitetsindikatorer. Dette, og flere andre årsaker gjør at det mangler en samlet og systematisk viten om samfunnsøkonomisk verdi.

– Dette gir grunn til bekymring av to grunner. I samfunnsplanleggingen bør vi ha kunnskap om hva samfunnet får igjen for ressurser som brukes på ulike tiltak. Det er derfor et problem når slik kunnskap er mangelfull på rehabiliteringsfeltet. Den andre bekymringen er at mangelen på dokumentasjon kan føre til at rehabilitering ikke får den nødvendige prioriteringen, selv om tjenestene faktisk gir viktige samfunnsøkonomiske bidrag, påpeker Larsen.

Rapporten påpeker at det er et behov for økt forskning generelt innen rehabilitering, og spesielt på behovet for å stimulere til helseøkonomisk forskning på feltet.

– For oss i Spekter har det vært viktig å få frem fakta som belyser hvordan rehabilitering bidrar til helsetjenestens og velferdsstatens bærekraft. Det bør prioriteres mer forskning og analyse av hva rehabilitering betyr for samfunnet, ut over den konkrete effekten for den enkelte pasient. Først da får vi et bedre grunnlag for framtidige beslutninger om hvor mye ressurser vi skal bruke på hvilke typer rehabilitering, sier Larsen.