Regn som fryser på bakken
Spektermedlem Nettbuss forteller at regn som fryser på bakken stadig oftere gir vanskelige kjøreforhold. Raske klimaendringer utfordrer jakten på bærekraftige veier til verdiskapning og velferd. I overført betydning kommer ledere og politikere også til å måtte manøvrere gjennom mye underkjølt regn når viktige spørsmål i arbeidslivet skal løses i 2018.
Av Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter
Underkjølt regn som skaper vanskelige kjøreforhold, er et varsel vi har hørt fra statsmeteorologene flere ganger bare de siste ukene. Mine venner i Spektermedlem Nettbuss forteller at slike værforhold ikke var like vanlig for noen år siden, og flere enn meg reflekterer over de raske klimaendringene.
«Jammen bra de ikke er menneskeskapt», ler vi litt ironisk og maktesløst. Av alle saker vi skal ta på alvor fremover, er det ikke tvil om at jakten på de bærekraftige veiene til verdiskapning og velferd, er den viktigste.
Det er imidlertid også i mer overført betydning grunn til å lure på om 2018 vil innebære regn som fryser på bakken – og skaper utfordringer for manøvreringen i politikken og for dere som har lederansvar. Lønnsoppgjør, pensjon og sykelønnsordningen er tre slike utfordringer.
Lønnsoppgjøret
Vi tariffnerdene sier alltid at det neste lønnsoppgjøret blir det vanskeligste på lenge. Når det gjelder 2018, er det likevel mye vi allerede vet. Norsk økonomi har vært gjennom en tøff periode etter det kraftige oljeprisfallet høsten 2014. Gradvis har imidlertid økonomien tatt seg opp igjen. Det er flere årsaker til dette. Partene tok ansvar i lønnsoppgjørene og dempet den særnorske høye lønnsveksten betydelig. Norske kroner svekket seg, noe som ga gode tider for eksportnæringene, og oljeprisen har tatt seg opp fra sommeren 2016 og fram til nå.
De fleste prognosemiljøene anslår at den forsiktige veksten vil fortsette også neste år. Men det forutsetter at vi fortsatt viser ansvar i lønnsoppgjørene. I statsbudsjettet for 2018 anslår regjeringen at lønnsveksten neste år blir 3 prosent. Partene i konkurranseutsatt sektor vil forhandle om det som blir normen. Deretter må resten av Norge på vanlig måte følge opp. Det er høy disiplin om normen i oppgjørene. Den økonomiske rammen for oppgjøret blir derfor ikke spesielt vanskelig til våren. Likevel er det mange bedriften som på grunn av egen økonomi må ha lavere resultater.
Pensjon
De som trodde at pensjonsreformen nå er over, må tro om igjen. Folketrygden er endret, men mye gjenstår i tjenestepensjonsordningene. Mange av Spekters medlemmer går nå fra offentlig tjenestepensjon til innskuddspensjon. Dette er helt nødvendig for virksomheter som er markedseksponert. Forhandlinger om pensjonsordninger kommer til å bli den aller mest krevende prosessen i lønnsoppgjøret 2018 for disse virksomhetene.
Men også regelverket er i endring:
Individuell pensjonskonto
Regjeringen har sendt på høring forslag til etablering av en ordning med individuell pensjonskonto. Det innebærer at arbeidstakere med innskuddspensjon sparer opp pensjonen sin på samme konto selv om de skifter arbeidsgiver. Dette vil redusere administrasjonsutgiftene og øke pensjonsmidlene. Det vil også gjøre det lettere for arbeidstakere å få oversikt over pensjonen sin. Ikke rart både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden støtter forslaget.
AFP-ordningen
LO og NHO har evaluert privat sektors AFP-ordning. Evalueringen viser at ordningen er god for de som får den, men at mange faller utenfor. Ordningen er begrenset til bedrifter med tariffavtale. Det betyr at ca 60 prosent av de ansatte i privat sektor faller utenfor. Videre er det strenge kvalifikasjonskrav som bl.a. innebærer at mange kvinner ikke får AFP fordi de har for lav inntekt eller ikke har arbeidet nok de siste årene før fylte 62 år.
Evalueringen viser også at AFP-premien vil måtte økes i årene fremover, selv med dagens modell, og dersom man skal «tette alle hullene» som fagbevegelsen krever, vil kostnadene øke ytterligere. Til våren vil det diskuteres og forhandles om hvilken AFP- ordning vi som nasjon kan ta oss råd til.
Spekter vil ta til orde for at de midlene som staten og arbeidsgiverne legger ned i AFP, bør innrettes på en slik måte at de kommer alle arbeidstakere til gode. Dette kan for eksempel gjøres ved å nytte midlene til en bedring av folketrygden eller tjenestepensjonsordningene.
Dagens ordning innebærer uansett en ekstrakostnad for de bedriftene som er en del av det organiserte arbeidslivet, og det er svært uheldig. Når alle festtaler fremsnakker den norske modellen, må virkemidlene i både inntektspolitikken og arbeidslivspolitikken styrke det organiserte arbeidslivet. Da er det et paradoks at uorganiserte arbeidsgivere vegrer å organisere seg i en arbeidsgiverforening fordi AFP-kostnaden blir for stor. For fagbevegelsen er imidlertid AFP vurdert som et virkemiddel for å rekruttere flere medlemmer. Dette kommer til å bli krevende diskusjoner, og det er akkurat nå ikke mulig å spå utfallet.
Offentlig tjenestepensjon
Hvorfor skal et så lite arbeidsmarked som det norske ha to pensjonssystemer? Og hvor lenge tror vi privat sektor vil synes det er greit å bidra til å finansiere et pensjonssystem for offentlig sektor som mange privat sektor-bedrifter ikke er i nærheten av å kunne ta seg råd til?
Spekter mener at det ikke er bærekraftig å ha ett pensjonssystem for privat sektor og et annet for offentlig sektor. De fleste andre OECD-land går mer og mer over til ett felles pensjonssystem. For et Norge i omstilling, er det åpenbart at mobiliteten blir større med ett system. Likevel er det dessverre ingenting som tyder på at en slik endring er nært forestående.
Sjeføkonom Stein Gjerding i Spekter skriver mer om hva slags prosess arbeidsministeren nå har lagt opp for offentlig tjenestepensjon her. I Spekter er det bare helseforetakene dette er relevant for. Alle andre bedrifter har ansvaret for sine egne pensjonsordninger.
IA-avtalen
Hvor lenge skal sykelønnsordningen gi full lønn et helt år? IA-avtalens mål om 20 prosent reduksjon i sykefravær er ikke nådd. Etter over 15 år med IA-arbeid er reduksjonen på 11 prosent. Det er imidlertid flere bedrifter og sektorer som har nådd målet om 20 prosent, blant annet flere i Spekter.
Ingen av partiene gikk til valg på endring av sykelønnsordningen, men arbeidsministeren sier nå at avtalen ikke kan videreføres i sin nåværende form. Vi vet mye om hva som skal til for å redusere sykefraværet på bedriftsnivå, men det er fremdeles ingen forskning som svarer på hvorfor kvinner har omlag 70 prosent høyere sykefravær enn menn. Spekter advarer mot å medisinere før diagnosen er sikker, men det er ikke mulig å se for seg at dagens sykelønnsordning kan videreføres uten videre.
God jul og godt nytt år!
Det kommer med andre ord ikke til å mangle på utfordringer og saker som skal løses for verken partene i arbeidslivet eller myndighetene i 2018, og heller ikke for medarbeidere, tillitsvalgte og ledere i Spekters medlemsvirksomheter.
For oss i Spekter er kontakten og bistanden overfor medlemsvirksomhetene alltid førsteprioritet. Vi setter pris på at medlemmene også i år har gitt oss mange positive tilbakemeldinger, og vi skal gjøre alt vi kan for å leve opp til forventningene deres i det nye året.
Med det ønsker jeg alle enn riktig god jul et godt nytt år!