– Regjeringen bør nedsette en ny produktivitetskommisjon
Spekterkonferansen:
– Den forrige Produktivitetskommisjonen avsluttet arbeidet i 2016. Få av forslagene derfra er fulgt opp, og nå har verden endret seg betydelig. Spekter foreslår derfor at det settes ned en ny Produktivitetskommisjon, sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten på Spekterkonferansen i dag.
Produktivitetskommisjonen la i 2016 frem en rekke forslag for å øke produktivitetsveksten – bl.a. en satsing på en kunnskapsbasert økonomi, en effektivisering av offentlig sektor og endringer i arbeidstidsbestemmelsene.
Høy produktivitetsvekst har vært en avgjørende faktor for den norske velferden. Nå mener Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, at kommisjonens forslag er modne for en oppdatering.
– Før 2006 hadde vi en årlig produktivitetsvekst på i snitt rundt 3 prosent i Norge. Siden har det gått nedover. For 2024 anslår regjeringen en vekst på bare 0,6 prosent, sa Bratten på konferansen.
Produktivitetsvekst handler om å få mer ut av hver krone. Det kan oppnås ved å jobbe smartere eller gjennom bedre utnyttelse av arbeidskraften vi allerede har, for eksempel ved økt bruk av teknologi.
– Hvis vi klarer å komme tilbake til den samme produktivitetsveksten som vi hadde i årene før 2006, altså 3 prosent, vil vi i løpet av 10 år ha 1000 milliarder mer å rutte med i statsfinansene hvert år. I tillegg vil en høyere produktivitetsvekst ha en positiv betydning for arbeidskraftbehovet, sa Bratten.
Mangel på arbeidskraft og kompetanse bekymrer mest
I en ny kartlegging oppgir 80% av topplederne i Spekters medlemsvirksomheter at virksomheten har et udekket kompetansebehov. To av tre toppledere mener mangel på kompetanse er et betydelig problem i virksomheten de leder.
– Mangel på arbeidskraft og kompetanse bekymrer våre medlemmer sterkt. Tilbudet på arbeidskraft synker omtrent like raskt som etterspørselen øker, sa Bratten.
Samtidig peker hun på at det er rom for å både øke skatteinntektene og frigjøre årsverk i årene fremover.
Spekter har gjort beregninger basert på grunnlagsdata og metodikk fra SSB, Finansdepartementet og NAV, på hvilken effekt noen tiltak vil ha på økonomien og bemanningen, gitt at de gjennomføres og oppnås med en gang.
Dersom unge i starten av tjueårene går ett år tidligere inn i arbeidslivet, og de eldste arbeidstakerne jobber ett år lengre, vil det alene mobilisere 40 000 årsverk og generere 10 milliarder i økte skatteinntekter, ifølge Spekters beregninger.
Sammen med en økning i antall heltidsansatte, en reduksjon i sykefraværet med 20 prosent, og en halvering av avstanden til svensk uførenivå, kan dette frigjøre mer enn 200 000 årsverk og øke det økonomiske handlingsrommet med mer enn 90 milliarder kroner.
– Hvilke politiske grep som tas, virker direkte inn på virksomhetenes tilgang på arbeidskraft. Det får også konsekvenser for hvilke tjenester og produkter vi som innbyggere kan forvente oss, sa Bratten.
Lavere tillit til politikerne
En undersøkelse Respons Analyse har utført på oppdrag fra Spekter, viser at 1 av 3 blant befolkningen mangler tillit til at politikerne kan løse de store samfunnsproblemene vi har i Norge. Nær halvparten mener dessuten politikerne i liten eller svært liten grad tar tak i de store samfunnsutfordringene på en god måte.
Bratten er bekymret for at den lave tilliten kan gjøre det vanskeligere for politikerne å ta til orde for nødvendige omstillinger.
– Norsk politikk har i etterkrigstiden vært preget av pragmatisme og ønske om konsensus. Jo bredere oppslutning om et vedtak, jo mer robust er vedtaket over tid. Av mange grunner kan det se ut som om politikken ikke funker slik lenger, sa Bratten.
Hun nevnte oppløsningen av sammenslåtte fylker og kommuner og reverseringen av nærpolitireformen som eksempler på politiske vedtak som har ikke har vært bredt nok forankret til å vare.
– Det er ikke helt usannsynlig at folk faktisk mister tillit når politiske beslutninger ikke lenger har forlikets karakter og står seg over tid. Beslutninger med kun det knappe flertallet bak seg, er skjøre beslutninger, sa hun.
– Det er krevende tider for lederskap, men det er i krevende tider vi trenger lederskap som mest. Da trenger vi tillit til at de vi har valgt til å styre landet har både kontroll, mot og handlekraft, sa Bratten på Spekterkonferansen i dag.