- Pragmatisme og konsensus bør prege næringspolitikken
Spekterkonferansen 2022
- Konsensus om hovedtrekkene i politikken – helst langs det pragmatiske sporet - tjener Norge vel. Dette bør også i årene fremover ligge til grunn for næringspolitikken, sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten under åpningen av Spekterkonferansen 2022.
Næringspolitikk og verdiskaping i en tid med behov for høy omstillingstakt for å nå klimamålene var hovedtematikk på konferansen.
- Debatten om hvordan Norge skal bidra til å nå klimamålene, samtidig som vi i et eller annet tempo skal la olje- og gassindustrien seile inn i sin egen solnedgang, henger nøye sammen med hvilken næringspolitikk som skal føres for at vi skal få nye bein å stå på, altså nye næringer, bedrifter og arbeidsplasser, påpekte Bratten.
Hun minnet om at det er en ubrytelig sammenheng mellom en sterk privat sektor, som driver frem økonomisk vekst og økonomisk verdiskaping, og verdens beste velferdsstat.
- Næringslivet må lykkes for at velferdsstaten skal bestå, og omvendt, sa Bratten.
Advarte mot politisk overivrighet
I en undersøkelse OECD har gjort med bidrag fra Direktoratet for økonomistyring, sier 8 av 10 at de har stor tillit til norske myndigheter. Likevel har bare halvparten tillit til at myndighetene og politikerne vil klare de store samfunnsendringene rundt blant annet klima og miljøvern.
- De fleste partier er enig i at det private næringslivet må være hovedarenaen for de grønne omstillingene. Samtidig er det grunn til å spørre om vi vil se et taktskifte i næringspolitikken der de folkevalgte kan bli utålmodige og vil vise handlekraft gjennom at staten skal ta en enda større rolle for å nå klimamålene. Og på hvilken måte vil da staten ta en rolle, spurte Bratten.
Hun la til grunn at samfunnet må finne løsninger som baserer seg på prinsippet om at næringslivet er arenaen for økonomisk vekst og verdiskaping. Det er der omstillingen til nye, bærekraftige næringer som igjen bidrar til å nå klimamålene skjer.
- Samtidig må staten bidra med politikk til omstillingen, men bekymringen for å nå klimamålene må ikke svares opp med politisk overivrighet. Ambisjonen bør være en pragmatisk politikk, som verken stoler blindt på at markedet ordner alt, eller lar staten bli for aktiv, og på den måten risikerer at kapitalen, innovasjonskraften og kompetansen går til feil prosjekter, sa Bratten.
Norge trenger mer kraft
Ifølge Statnett, vil norsk kraftoverskudd gå nesten til null i løpet av fem år Av de nordiske landene ligger forbruksveksten an til å bli høyest i Norge. Elektrifisering av petroleumsvirksomhet, ny industri og datasentre står for mesteparten av denne veksten.
En fersk undersøkelse Opinion har utført for Spekter, viser at i snitt nesten halvparten (46%) av alle norske ledere er bekymret for krafttilgangen.
- Norge må ha mer energi, og det raskt – ellers når vi ikke klimamålene og vil mangle kraft nok til å drive og utvikle virksomhetene og skape nye arbeidsplasser. Det vil være en trussel mot både verdiskapingen og omstillingen til nye skifter, sa Bratten.
Langtekkelige konsesjonsprosesser og mangelfulle incentivordninger hindrer grønn omstilling
NVE har pekt på at langdryge konsesjonsprosesser som tar 8-10 år, er en hindring for krafttilførselen. Mangelfulle incentivordninger gjør det heller ikke enkelt.
Bratten viste til at Posten Norge og andre transportbedrifter ikke får støtte til store ladeanlegg for sine el-lastebiler uten å gi allmennheten tilgang til området sitt for å lade. Det gir HMS-utfordringer, og man mister kontrollen over når det er ledig plass til å få ladet egne biler. Derfor er det ikke hensiktsmessig for Posten å søke støtte, men må heller betale ladeanlegget selv.
- Moderne logistikkvirksomheter kan man ikke operere sånn. Med en bedre fungerende støtteordning, kunne Posten bestilt enda flere elektriske lastebiler og kuttet enda mer klimagassutslipp, påpekte Bratten.
Et annet eksempel er Nye Veier, som ønsker å bruke flere utslippsfrie anleggsmaskiner på sine utbygginger. Men nettselskapene har lang saksbehandlingstid for tilkobling til strømnett, fordi både nye hyttefelt og omreisende tivolier kan stå foran i køen.
- Norge har mindre enn åtte år igjen på å halvere klimagassutslippene. Hvis vi skal ha håp om å nå forpliktelsene, må regelverk og saksbehandling effektiviseres slik at det fungerer for næringslivet som står klar til å gjennomføre det grønne skiftet og omstille seg, sa Bratten.