I dag er det over 400 000 som har meldt seg arbeidsledige hos NAV. Årsgjennomsnittet i 2019 var 100 000 ledige. Økningen i ledighet er bare fra februar i år på 360 prosent nasjonalt, for Oslo er ledigheten økt med 441 prosent den siste måneden.  Det er like stor grunn til  å bekymre seg for kapasiteten på intensivavdelingene som det er grunn til å bekymre seg over stabiliteten til norsk næringsliv og norsk økonomi.

Velferdsstaten leverer, både i helsetjenesten og i NAV. Spørsmålet er om politikken leverer godt nok når det gjelder økonomiske tiltak til næringslivet.

Økonomisk verdiskaping og velferd utfordres

Spekter berømmer både regjeringen og Stortinget for konstruktiv og pragmatisk vilje til å bidra med krisepakker og støtteordninger for å avhjelpe situasjonen. Det er likevel med stor bekymring vi ser at selv solide selskaper vil kunne få store problemer med å opprettholde og videreføre sin virksomhet og tilhørende arbeidsplasser dersom tiltakene varer i samme omfang over lang tid. Spekter mener dette er kritisk både med tanke på verdiskaping og velferd. Derfor er det avgjørende å balansere tiltak som både ivaretar nødvendig smittevern, samtidig som nærings- og arbeidsliv kan fungere mest mulig normalt fremover. Dette har vi også spilt inn til Helsedirektoratet (PDF, 221KB), og vi håper selvsagt det i tiden etter påske vil være mulig og forsvarlig å åpne for en annen balanse mellom smittevern og driften av samfunnet enn det vi har hatt de siste tre ukene.

Spekters medlemmer driver Norge

Det er ikke tvil om at situasjonen har gitt både Spektermedlemmer og andre virksomheter store driftsmessige utfordringer. I Spekter pleier vi å si at «Våre medlemmer driver Norge». Mange av Spekters medlemmer driver samfunnskritiske funksjoner, og det kommer særlig fram i den tiden vi er inne i nå.

Vi har våre medlemmer innen helse- og omsorgssektoren som står på døgnet rundt for å behandle pasienter og forberede seg på at pådraget kan bli større. Vi har transportselskapene som bidrar til at de som skal gi oss andre tilgang på helsehjelp, butikker, vareforsyning, strøm, vann og varme kommer seg så trygt som mulig på jobb. Vi har Statnett som sørger for at vi i alle fall ikke skal bekymre oss for strømforsyningen i den krevende tiden vi er inne i. Så har vi NRK som holder oss på hjemmekontoret oppdatert med koronanytt, og som gjennom NRK Super underholder og opplyser barna våre som er hjemme fra skole og barnehage. Det er grunn til å være stolt av alle i Spekters medlemsvirksomheter, både ledere, tillitsvalgte og ansatte, som med høy innsats og stor vilje sammen finner gode løsninger for å gjøre det beste ut av situasjonen.

Samtidig er det all grunn til å være dypt bekymret for hva som vil skje fremover. De kraftige tiltakene og restriksjonene som er innført i Norge for å bremse spredningen av viruset gjør at en stor del av tjenestesektoren mister tilnærmet all etterspørsel. Mange bransjer som til sammen ansetter flere hundretusener, har i realiteten fått et næringsforbud. Aldri har børsene falt så raskt, og aldri har antall arbeidsløse og permitterte økt så kraftig. Slike tall har vi aldri sett før, og vi er fortsatt i begynnelsen av innsatsen mot viruset. 

Må unngå kollektivkollaps

Jernbane- og kollektivtrafikkselskapene har for eksempel mistet nesten alle billettinntektene sine, og som står i fare for å gå konkurs hvis de ikke blir kompensert for bortfallet av billettinntektene. Vi kan allerede slå fast at krisepakkene som hittil har kommet ikke er nok. Skal vi alle kunne ta kollektivtransport til jobb og fritidsaktiviteter når koronakrisen er over, må det på plass tiltak som gir positiv effekt på egenkapital og likviditet. Samfunnet kan ikke sitte og se på at disse selskapene, og dermed kollektivtrafikken, kollapser.  Det holder jo ikke å tenke at Ruter og Vy og Flytoget og GoAhead og SJ Norge har solide eiere, noen til og med helt offentlig eid – dette er aksjeselskaper med akkurat samme krav som alle andre aksjeselselskaper.

Usikkert for kultursektoren

For Spekters kulturmedlemmer er situasjonen også dramatisk. Helsemyndighetene opererer med korte tidshorisonter for sine tiltak, noe som gjør planleggingen av fremtidige prøver, forestillinger, konserter, utstillinger og museumsaktivitet svært utfordrende. Mange kulturvirksomheter har for første gang i historien måttet permittere ansatte, og det er tilnærmet umulig å planlegge forestillinger og publikumsarrangement når man ikke vet når det igjen vil være tillatt å samle større folkemasser – og ikke minst når og i hvilken grad publikum igjen vil være klare for å være sammen med mange andre for å oppleve kunst og kultur. I tiden vi er i, og tiden vi går inn i, er kunsten og kulturlivet vesentlige elementer for utviklingen av demokratiet og dermed også samfunnet vårt.

Flere har mer helse og omsorg å by på

Private sykehus som er medlemmer i Spekter har redusert pasienttilstrømming som følge av pandemien, og behandlingstilbud er stengt ned etter ønske fra helsemyndighetene. Disse sykehusene har ledig kapasitet som de har stilt til disposisjon for å avlaste øvrige deler av spesialisthelsetjenesten, og Spekter er derfor pådriver for å få avklart hvordan ledig kapasitet kan brukes. Dette inkluderer også private og ideelle helse-, omsorg- og velferdsbedrifter som driver blant annet laboratorievirksomhet, rehabilitering, rusbehandling, hjemmetjenester og avlastning. Denne utfordringen har vi også tatt opp i et eget brev til helseministeren. Det er for tiden sykdom nok til alle.

Krevende å kombinere jobb, barnepass og hjemmeskole

Karantenereglene og stengte skoler og barnehager gjør også at mange virksomheter får færre ansatte som kan jobbe, med dertil større belastning på øvrige ansatte og tilsvarende utfordringer med driften. Forholdene på hjemmekontoret er ganske annerledes for de som sitter ved kjøkkenbenken uten andre forstyrrelser enn NRKs oppdateringer og et og annet Skypemøte, enn for de som i tillegg får utfordret sine pedagogiske evner på barnas hjemmeskole. Derfor har Spekter spilt inn til myndighetene (PDF, 221KB) at det ville ha avhjulpet tilgangen på arbeidskraft betydelig dersom skolene kan åpnes helt eller delvis så snart det er smittevernfaglig mulig.

Håp om bedre tider?

Når påsken er omme, har det gått nesten fem uker siden statsministeren trykket på «den store røde knappen», som hun selv betegnet den. Jeg regner med at flere enn meg håper det da vil være mulig å lette litt på tiltakene. Det hadde vært bra for både verdiskaping, velferd, den helt nødvendige sysselsettingen og ikke minst for de av våre kolleger som står i det aller største arbeidspresset akkurat nå. 

Dette er påsken vi aldri vil glemme.