Økt arbeidsinnsats og produktivitet kan redde velferden
- Oljen, laksen eller oljefondet alene kan ikke redde norsk økonomi. Økt arbeidsinnsats og økt produktivitetsvekst er forutsetninger for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, og arbeidslivet trenger gode rammebetingelser for å sikre dette, sa Anne-Kari Bratten til Stortingets finanskomité under høringen på Perspektivmeldingen.
Sammen med Spekters arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl, understreket Bratten at Spekter støtter hovedbudskapet i meldingen om økt deltagelse i arbeidslivet og mer effektiv offentlig ressursbruk.
Spekter har utviklet «Arbeidskraftfond innland». Her har vi beregnet verdiene av blant annet at kvinnene i snitt jobber litt mer, at vi klarer å redusere sykefraværet, at ungdommen kommer raskere i jobb og at seniorene jobber litt lenger. Betydning av å øke produktivitetsveksten er også illustrert.
- Klarer vi å realisere verdiene i arbeidskraftfondet, tilsvarer det omtrent samme verdi som vi kan forvente å bruke av oljepenger fremover. Oljeprisen og verdens aksjemarkeder kan vi ikke vedta opp eller ned. Arbeidskraftfondet kan økes gjennom kloke politiske beslutninger og virkemidler, påpekte Bratten i høringen.
Bør vurdere mer utskilling
Hun viste til at utskillingen av en del statlige virksomheter fra forvaltningen på 90-tallet har bidratt til høyere effektivitet.
- Virksomhetene som er skilt ut, kan vise til gode resultater, høy effektivitet, god økonomistyring, teknologiutvikling og fornøyde kunder. Et godt eksempel er Posten Norge, som ble aksjeselskap i 2002. Før var Postverket en utgiftspost på statsbudsjettet. Nå er det blitt en inntektskilde hvor staten får inn mer i skatt og utbytte enn den bruker på offentlig kjøp av posttjenester, sa Bratten.
Hun påpekte at omstilling og effektivisering ikke er gjort en gang for alle.
-Hvis den norske velferdsstaten skal være bærekraftig over tid, må arbeidet med effektivisering trappes opp. Som Produktivitetskommisjonen har påpekt, er det et potensial for å fristille enda mer av statlig virksomhet, og det bør stå høyt på dere politikeres dagsorden å vurdere slike muligheter, sa hun.
Pensjonssystemet må understøtte arbeidslinjen
Pensjonsreformen Stortinget vedtok var et viktig steg i riktig retning. Det ga en folketrygd som er bærekraftig, men mye gjenstår for å gjøre tjenestepensjonene mer bærekraftige.
- Målet bør være å utvikle ett felles pensjonssystem for hele norsk arbeidsliv. Det er ingen grunn til at Norge med sitt lille arbeidsmarked skal ha flere systemer, sa Bratten.
Hun forklarte at det også er en utfordring at offentlig sektor med sine 800 000 ansatte har et pensjonssystem der friske arbeidsføre stimuleres til å forlate arbeidslivet, noen før de har fylt 60 år. Den offentlige tjenestepensjonsordningen virker dessuten mobilitetshindrende mellom privat og offentlig sektor.
- Det er prisverdig at Regjeringen har iverksatt et arbeid med sikte på å reformere offentlig tjenestepensjon. Men dette arbeidet går dessverre for sakte, sa Bratten.
Etterlyste oppmerksomhet på arbeidstid
Et område som er viet liten plass i Perspektivmeldingen, er hva arbeidstidsbestemmelsene betyr for økt deltakelse i arbeidslivet og effektiv offentlig ressursbruk.
- Vi vet at 2 av 3 av de som jobber deltid ønsker å jobbe mer, dersom de får bedre tilrettelagt arbeidstid. Arbeidstidsutvalget har foreslått noen mindre endringer i arbeidsmiljøloven som kan bidra til det. I tillegg vil virksomheter som driver døgnkontinuerlig drift få mulighet til å planlegge og gjennomføre driften på en bedre måte enn i dag. En samlet Produktivitetskommisjon støtter disse forslagene. Det er derfor overraskende at Perspektivmeldingen ikke omtaler arbeidstid i det hele tatt, sa Bratten.
Heltidsarbeid blir avgjørende
Bratten understreket også at heltidsarbeidende kvinner kan bli velferdsstatens redning, og at det derfor vil være avgjørende å styrke kvinners tilknytning til arbeidslivet gjennom arbeidslivs- og familiepolitikken.
I følge SSB, jobber nesten 40 prosent av kvinnene deltid, mot i underkant av 15 prosent av mennene. Arbeidstiden for kvinner er i snitt rundt 31 timer i uka. For menn er arbeidstiden i snitt nesten 37 timer i uka. I følge Perspektivmeldingen må alle i snitt jobbe 218 timer mer i året i 2060 for å opprettholde velferdsnivået.
- For at flere kvinner skal kunne jobbe mer, er det lavthengende frukt å kutte ut skatteklasse 2 og kontantstøtten, og gjeninnføre fedrekvote på 14 uker mot dagens 10. Jeg minner om at før fedrekvoten ble redusert til 10 uker, tok nesten hver fjerde pappa ut 14 uker eller mer. Nå er tallet bare 6 prosent. Dette er også et eksempel på at politikk virker, men i gal retning, sa Bratten.