Offentlig tjenestepensjon skal endres
- Spekter er fornøyd med at det viktige arbeidet med å endre offentlig tjenestepensjon nå har startet. Vi har vært en pådriver for å få igangsatt denne prosessen. Offentlig sektor kan ikke skjermes for de endringene resten av arbeidslivet har gjennomført, sier sjeføkonom Stein Gjerding i Spekter.
Arbeids- og sosialministeren og partene i arbeidslivet ble på et møte 12. juni enige om grunnlaget for et utredningsarbeid der offentlig tjenestepensjon skal tilpasses pensjonsreformen.
Departementet skal innen 20. november utarbeide en rapport om nye pensjonsordninger for offentlig ansatte og overgangsregler fra dagens ordning. Arbeidslivets parter gis mulighet til å komme med innspill i dette arbeidet. I rapporten skal man dels beskrive nye pensjonsordninger og dels gi statistikk og tall for hvordan pensjonsløsningene slår ut.
Spekter, sammen med arbeidslivets parter for øvrig, er invitert til møter for å gi innspill i dette arbeidet. Første møte vil bli avholdt torsdag 25. juni.
Kom ikke i mål i 2009
I 2009 kom ikke partene i staten og kommunene til enighet om ny offentlig tjenestepensjon. Man ble imidlertid enig om viktige prinsipper som levealdersjustering og regulering av pensjonene tilsvarende ny folketrygd. Samtidig ble alle som er født til og med 1958 skjermet for levealdersjusteringen.
– I 2009 hadde man fokus på de eldste årskullene, nå må vi lage en pensjonsordning også for de yngste, påpeker Gjerding.
Store svakheter med dagens ordning
Det er flere årsaker til at offentlig tjenestepensjon nå må endres. Et eksempel som synliggjør dette er hvordan levealdersjusteringen slår ut. Mange tror at offentlig tjenestepensjon garanterer 66 % av lønn, men en nyutdannet sykepleier vil kun få 46,7 % av lønn som følge av levealdersjusteringen.
Hun eller han kan heller ikke kompensere for dette ved å arbeide lenger, fordi denne yrkesgruppen har en særaldersgrense på 65 år som innebærer plikt til å fratre ved denne alderen.
– Det er åpenbart at en slik særaldersgrense ikke kan videreføres, sier Gjerding.
Et av hovedelementene i pensjonsreformen er et pensjonssystem som stimulerer til arbeid fremfor pensjonering. I privat sektor ser vi nå sterk økning av arbeidstakere som velger å fortsette å arbeide etter fylte 62 år. I offentlig sektor ser vi ikke det samme.
Årsaken er at man i offentlig sektor har liten pensjonsgevinst på å fortsette å arbeide etter at man har fått full opptjening (30 års tjeneste). I privat sektor kan man også ta ut pensjon samtidig som man arbeider videre. Denne muligheten har man ikke i offentlig sektor.
- Det er derfor nødvendig å endre offentlig tjenestepensjon slik at det i større grad enn i dag stimuleres til arbeid, fortsetter Gjerding.
Hindrer mobilitet av arbeidskraft
En annen stor svakhet ved offentlig tjenestepensjon er de såkalte «innelåsningsmekanismene» som gjør at det lite gunstig å skifte jobb fra den ene sektoren til den andre. Pensjonssystemene i privat og offentlig sektor er nemlig svært ulike, og de er innrettet slik at de direkte hindrer mobilitet mellom sektorene.
Arbeidstakere som går fra offentlig sektor til privat sektor får beregnet en oppsatt pensjon som er lavere enn om de fortsatte i offentlig sektor. Er de over 55 år vil de heller ikke ha mulighet til å få nok ansiennitet i privat sektors AFP- ordning til å få utbetalt noe fra denne. Også eldre arbeidstakere som går fra privat til offentlig sektor taper pensjonsmessig på dette, da de mister muligheten til privat sektors AFP.
– Et nytt pensjonssystem må gjøre det enkelt å bevege seg mellom sektorene, sier Gjerding.
Kostbart og uforutsigbart for virksomhetene
For arbeidsgiver har også offentlig tjenestepensjon store svakheter. Synkende rentenivå og lavere avkastning har gitt økende utgifter. I og med at pensjonen i dag beregnes ut fra den ansattes sluttlønn, er også utgiftene økende når reallønnsveksten er høy. Særaldersgrensene i offentlig sektor gir også betydelige kostnader.
– En annen stor utfordring er at utgiftene med dagens system blir så lite forutsigbare, fortsetter Gjerding.
Spesielt for virksomheter organisert som AS eller stiftelse, er offentlig tjenestepensjon krevende. Dels fordi utgiftene er lite forutsigbare, men først og fremst fordi reguleringsansvaret løper også for tidligere ansatte.
Dersom for eksempel driften av et sykehjem overtas av andre, vil fremtidige reguleringsforpliktelser likevel løpe for den tidligere arbeidsgiveren i mange tiår etter at sykehjemsdriften har opphørt. I tillegg må offentlig tjenestepensjon balanseføres i virksomhetens regnskaper, noe som kan være svært krevende.
– Det er må være åpenbart at virksomheter som lever i konkurranse må ha en pensjonsordning som gjør det mulig å konkurrere, sier Gjerding.
Krevende arbeid
Han mener det utvilsomt vil bli et krevende arbeid å endre den offentlige tjenestepensjonen.
-Siktemålet er en god fremtidig pensjonsordning for de ansatte, men dette må også kombineres med god kostnadskontroll for arbeidsgiver. Det vil være helt galt om skattefinansierte stillinger har en pensjonsordning resten av samfunnet ikke kan ta seg råd til, fortsetter Gjerding.
Fornøyd med mandatet
Spekter mener mandatet er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet, hvor en målsetning i første omgang må være å få enighet om hovedlinjene for en ny modell.
Etter innspill fra arbeidstakerorganisasjonene ble det i møtet 12. juni foretatt noen presiseringer i mandatet uten at dette berører hovedlinjene i arbeidet.
I mandatet heter det at man skal ta utgangspunkt i at de nye ordningene skal være tilpasset pensjonsreformen og bygge på følgende prinsipper:
- Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening
- Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden
- Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet
Departementets oppdragsbeskrivelse for utredningen finner du her: Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor