Forutsetningene i SSB-rapport 2014/14 ”Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover” er en beskjeden årlig standardøkning i helsetjenesten, kombinert med at vi i samme grad som i dag yter omsorg til foreldrene våre. I 2010 ble ca. ti prosent av årsverkene i Norge anvendt til helse og omsorg.

Standardhevingen SSB legger til grunn, er at man øker antall timeverk per bruker med én prosent årlig. 

Bratten mener rapporten er nok en bekreftelse på at de som kjemper for 6-timers dag eller andre arbeidstidsforkortelser bør bruke kreftene på noe annet.

SSB beskriver også at dersom dagens gjennomsnittlige arbeidstid per ansatt ikke økes innen helse og omsorg, vil sektoren trenge en enda større andel av de sysselsatte personene i Norge.

- Arbeidskraftbehovet kan ikke alene løses ved å ansette flere, når sysselsettingen er så høy som den er. Derfor må de som allerede er i jobb, jobbe mer. Det bør ikke være uoverkommelig når vi vet at 40 % av alle kvinner og 14% av alle menn arbeider deltid, og nordmenn i snitt nå bare jobber litt over 34 timer i uka inkludert overtid, sier Bratten.

Selv dersom man ikke øker standarden på tjenestene fra dagens nivå, men dobler den ulønnede familieomsorgen, vil helse- og omsorgsektoren trenge vel 17 prosent av alle årsverk i 2060.

- Forutsetningene om uendret standard på helse- og omsorgstjenester og en dobling av familieomsorgen fremstår som helt urealistiske. Som SSB selv poengterer, er det mer realistisk med standardforbedring på tjenestene og lav vekst i familieomsorgen når befolkningen opplever fortsatt realinntektsvekst, sier Bratten.