Ny Nasjonal transportplan: Samfunnsøkonomisk nytte må prioriteres
Spekter etterlyser strenge prioriteringer når Nasjonal transportplan 2022-2033 skal utformes. – Det viktigste er at prioriteringene må være basert på samfunnsøkonomisk nytte, og at reformer i samferdselssektoren ikke stopper opp. Poenget er å få mer samferdsel for pengene, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten.
Nasjonal transportplan (NTP) har mål om et transportsystem som er sikkert, effektivt og miljøvennlig. Det er begrenset tid og budsjett til rådighet for å nå disse målene. NTP må være streng i sin prioritering av de lønnsomme tiltakene. Det må også være en realistisk plan, der planlagt drift, vedlikehold og utbyggingsprosjekt faktisk blir gjennomført, og innenfor budsjett.
– Nærings- og verdiskapingspolitikken, arbeidslivspolitikken, velferdspolitikken samferdselspolitikken må virke sammen. Funksjonelle og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner er en viktig nøkkel for å lykkes. Arbeidslivet har behov for å mobilisere mer arbeidskraft, og mer effektive reiser til og fra arbeid vil bidra til dette, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.
Spekter ønsker forbedret mobilitet og redusert miljøbelastning på en mer kostnadseffektiv måte. Spekter mener derfor at NTP må muliggjøre økt effektivitet hos aktørene.
– Vårt NTP-innspill konsentrerer seg mindre om hvilke navngitte prosjekt som skal bygges, og mer om faktorer som er viktige for å lykkes med gode og effektive prosesser for prosjektvalg, planlegging, utbygging og drift gjennom perioden, sier Bratten.
Statens økonomiske handlingsrom vil reduseres fremover. For å opprettholde og utvikle det norske velferdssamfunnet trengs derfor økt innenlands konkurransekraft, som igjen bidrar til økt verdiskapning i Fastlands-Norge. Virkemidlene for dette må også bli mer kostnadseffektive.
Mobilisering av arbeidskraft gjennom bedre trafikkflyt
Over halvparten av de spurte svarer i spørreundersøkelser at reisetiden til jobb har stor eller svært stor betydning for hvor mye de vil jobbe. Spekter vektlegger viktigheten av å bruke digitale løsninger til å få bedre trafikkflyt og utnyttelse av den eksisterende infrastrukturen, så man slipper å bygge så mye nytt. For å få dette til, trengs politiske vedtak og oppbakking fra eierne av kollektivbestillerne og nøkkelaktører i sektoren.
Flere av de tidligere NTP-periodene har vært kjennetegnet av overoppfylling av planlagt pengebruk i planen, men dessverre ikke av prosjektene i den. Spekter vil særlig påpeke at vedlikeholdet har vært forsømt, slik at det er store etterslep. Godstrafikken på jernbane sliter også med konsekvensene av at 80 prosent av de planlagte godstiltakene i NTP 2010-13 ble kuttet for å dekke overskridelser andre steder. Samtidig ble en betydelig andel av midlene til godstiltak i NTP 2014-2018 brukt til planlegging av godsterminalprosjekt som var urealistisk store og kostbare, og følgelig måtte legges til side.
Det er nå laget et omfattende faglig grunnlag fra etater og foretak. Skal NTP 2022-2033 bli en effektiv samferdselsplan som kan gjennomføres på en vellykket måte, er det avgjørende med streng og riktig prioritering, og fokus på bygging av kapasitet og effektivitet i gjennomføringsleddene.
Fortsatt behov for reformer i samferdselssektoren
Spekter trekker blant annet fram at jernbanereformen må fullføres. Dette innebærer blant annet å styrke handlingsrommet og forutsigbarheten for Norske tog AS og Bane NOR AS gjennom forutsigbar finansiering, fullmakter og pålegg etter mønster fra Nye Veier AS. Effektive markedsløsninger for drift og vedlikehold av jernbanenettet må også fullføres, i tråd med intensjonene i Stortingsmeldingen om jernbanereformen.
Miljøhensyn må vektlegges
Klimagassutslippene må ned. Utredninger og strategier ligger der allerede for alle transportformene. Nå trengs det gjennomføring. For å få effektive utslippskutt må NTP også omtale virkemidler for kjøretøymarkedet og lade-/fylleinfrastruktur for nullutslipps transport, slik at vi får helhetlige og velfungerende løsninger. Det er også viktig at satsingen integreres med næringspolitikken, for å sikre norsk verdiskapning ut av satsingen.
Gods- vare- og kollektivtransporten må ha forrang
Målbevisst tilrettelegging for godstransporten er avgjørende for et konkurransedyktig næringsliv og for oppnåelse av miljømål. Det er sterk konkurranse om areal i storbyområdene, særlig i bysentra. Da bør privatbiler nedprioriteres, og gods- og varetransport og kollektivtransport prioriteres opp.
– Med knapphet på areal og knapphet på investeringsmidler til samferdselsinfrastruktur, bør transportmidlene som best bidrar til samfunnsøkonomisk lønnsomhet og miljømessig bærekraft prioriteres, sier Bratten.
Det er også viktig at det prioriteres areal til sentral plassering av godsterminaler og tilførselsveier til disse som sikrer god vareflyt. Mellom landsdelene kreves helhetlige tiltak for effektiv godstransport på vei og bane
Gjennomføringskapasitet og -kompetanse kreves
–Rask teknologisk utvikling skaper usikkerhet om hvilke behov som vil finnes om ti år, hvilke løsninger som vil være best, og også hva det vil koste å realisere dem, sier Anne-Kari Bratten.
Spekter skriver i sin høringsuttalelse at NTP ikke bør vedta eller tidfeste oppstart av konkrete prosjekt i NTPs andre seksårsperiode. Planen bør i stedet belyse de behov som sannsynligvis trengs å løses, og hvilke nødvendige reformer og kapasitetsbygging som bør gjøres i første seksårsperiode for å være klar til effektiv behovsløsning i neste seksårsperiode.