Bratten påpekte at Norge står foran en dobbelt utfordring, med fallende inntekter og økende utgifter i årene fremover. Petroleumsinntektene vil gå ned, det blir en lavere andel av befolkningen som er i yrkesaktiv alder, fødselstallene er lave og eldrebølgen medfører økte pensjonsutgifter og økt behov for helsetjenester som skal finansieres. 

- En oljearbeidsplass bidrar med rundt 20 millioner kroner årlig til verdiskapingen. Det trengs for eksempel rundt 45 arbeidsplasser innen turisme, eller 25 innen bygg og anlegg for å gi samme effekt. De nye arbeidsplassene bør helst ikke sette klimaavtrykk, og de må bidra til økonomisk verdiskapning og vekst. Det betyr igjen at de helst bør komme i et begrenset antall innenfor i offentlig sektor, sa Bratten.

Tre veier til verdiskaping og velferd

Bratten trakk frem tre mulige veier som kan bidra til fremtidig verdiskaping og velferd. For det første er det avgjørende å styrke arbeidslinjen.

– Høy sysselsetting har vært et kjennetegn for norsk suksess, men nå er sysselsettingen synkende. I tillegg er en av fem i arbeidsfør alder på en helserelatert trygdeytelse, og det er en sterk økning i antallet unge uføre. Løsningen er å satse mer på kompetanse og kvalifisering, mente Bratten.

Hun pekte også på at nær 40 prosent av kvinnene i norsk arbeidsliv jobber deltid.

– Det er et paradoks at det er flere som jobber deltid blant kvinner som ikke har barn – eller har voksne barn, enn det er blant småbarnsmødre. Dersom alle hadde jobbet heltid i 2060, ville det vært nok til å finansiere underdekningen i de offentlige budsjettene, fortalte Bratten.

Det må prioriteres tøffere

På veien til mer bærekraftig verdiskapning og velferd, blir det også nødvendig å prioritere tøffere og å legge samfunnsøkonomisk lønnsomhet til grunn for prioriteringene.

– Vi hører ofte politikerne varsle tydeligere prioriteringer i budsjettene, men til nå har stort sett alle samfunnsområder fått vekst i bevilgningene hvert eneste år. Fremover må de folkevalgte være forbedre på å prioritere enda tøffere, slo Bratten fast.

Slutt med urealistiske svermerier

Bratten understreket også at det er på tide å slutte med urealistiske svermerier.

– Det er for eksempel noen som mener vi bør innføre 6-timersdagen. Det er et rent svermeri – vi mangler allerede arbeidskraft i dag. Hvis arbeidsdagen reduseres til seks timer, tilsvarer det to hele oljefond, advarte hun.

Hun oppfordret også til å skrinlegge svermeriene rundt et nullfeilsamfunn, at vi i Norge greier oss alene og at vi ikke lenger trenger å skape verdiene før de fordeles.

– Noen svermer for at kontroll og tilsyn vil sikre et nullfeilsamfunn og et feilfritt nærings- og arbeidsliv. Ikke glem at norske ledelsesidealer som tillit og delegering utfordres av avviksfokus og tilsyn. Norge trenger omstilling, kreativitet og innovasjoner, men hvordan får vi det til i en tid der compliance og internkontroll har blitt en vekstnæring, spurte Bratten.

Hun minnet også om at vi i Norge ikke greier oss alene, men er avhengig av et tett samarbeid med andre land.

- 80 prosent av alt vi selger, selges til EU. Når noen flørter med tanken på en annen tilknytning til EU blir jeg betenkt. Sist, men ikke minst, blir jeg bekymret når en av fire lokalpolitikere i en spørreundersøkelse sier at de er uenige i at vi må skape verdiene FØR vi kan bruke pengene. Det kan virke som begreper som samfunnsøkonomisk nytte eller samfunnsøkonomisk lønnsomhet har blitt skjellsord, sa Bratten.

Hun oppfordret til å huske på at løsningene for omstilling og innovasjon finnes i den enkelte virksomhet.

- Omstilling, innovasjon og produktivitetsvekst kan ikke vedtas på Stortinget. Det må løses på arbeidsplassene i tett samarbeid mellom ledelse og ansatte i tråd med den norske samarbeidstradisjonen, sa Bratten.