Nordlyssafari og rosablogging redder ikke statsfinansene
- Jeg blir stadig mindre bekymret for velferdsstatens bærekraft. Det finnes mye lavthengende frukt som kan høstes ved alminnelige ledelsesmessige grep. Kombinert med en offensiv arbeidslivs- og velferdspolitikk, vil det bringe oss langt, sa Anne-Kari Bratten på NHHs vårkonferanse 2018.
En svekket handelsbalanse, lavere oljepriser enn før og stadig økende velferdsbudsjetter er utfordrende for norsk økonomi.
- Slumringen i den oljemarinerte hengekøye må snart ta slutt. Vi skal omstille til det grønne skiftet og bidra til å nå klimamålene, samtidig som vi sikrer nok penger til velferd. Vi må ikke glemme at mens hver oljearbeidsplass bidrar med 7,6 millioner kroner årlig til verdiskapingen, så bidrar en turistarbeidsplass med bare en halv million. Det er viktig å utvikle turismen, men i tillegg må vi også finne andre nye og lønnsomme næringer. Det skal altså mye nordlyssafari og rosablogging til for å bringe like mye penger i statskassa som oljen har gjort, fastslo Bratten.
Hun mente det likevel finnes gode muligheter til å opprettholde og videreutvikle velferdstilbudet fremover.
Arbeidslinja er avgjørende
- Først og fremst må flest mulig jobbe mest mulig og lengst mulig. Er det for eksempel greit at 1 av 10 norske ungdommer mellom 16 og 29 år verken er i arbeid, utdanning eller annen opplæring, spurte Bratten.
Hun viste til en fersk rapport fra OECD som dokumenterer nettopp dette. Over halvparten av disse norske ungdommene har ikke fullført videregående opplæring, og om lag en tredjedel har verken vært i utdanning eller arbeid de siste 13 månedene.
- Det kan være naturlige forklaringer på at unge er ute av aktivitet i et års tid, men inaktivitet utover dette, er et faresignal. Tidlig innsats, få flere gjennom videregående skole, en god rådgivningstjeneste og godt system for karriereveiledning, kan bidra. Vi må også se om det er mulig å få flere raskere gjennom studiene, hindre feilvalg og omvalg, sa Bratten.
Hun minnet også om at dersom alle jobber heltid i 2060, vil det finansiere underdekningen i de offentlige budsjettene.
- I dag jobber nesten 40 prosent av kvinnene deltid. Men hvorfor er det slik at jo flere barn en kvinne har, jo mindre jobber hun, mens jo flere barn en mann har, jo mer jobber han, sa Bratten.
Hun slo videre fast at det også er avgjørende at folk står lenger i jobb før de går av med pensjon,
- Det er ikke bærekraftig at folk er pensjonister så lenge. Vi bør ha ett felles pensjonssystem for hele arbeidslivet. Selv med den nye offentlige tjenestepensjonsordningen, har offentlig sektor et pensjonssystem privat sektor ikke har råd til å ha, sa Bratten.
Helhetlige prioriteringer blir avgjørende
Bratten advarte videre mot at politikkutformingen blir for lite helhetlig.
- Vi hører ofte politikerne varsle tydeligere prioriteringer i budsjettene. Men virkeligheten viser noe annet. Stort sett alle samfunnsområder har fått en vekst i bevilgningene hvert eneste år i mange år. Fremover må de folkevalgte være forberedt på mye tyngre prioriteringsbeslutninger, sa Bratten.
Produktivitetsveksten må opp
Hun minnet også om at den produktivitetsveksten som det er godt dokumentert at Norge trenger, ikke kan vedtas på Stortinget, men må skje i bedriftene.
- Norge trenger omstilling, kreativitet og innovasjoner, men hvordan få til det i en tid der compliance og internkontroll har blitt vekstnæring nummer én, sa Bratten.
Hun pekte på at lederne må ha handlingsrom nok til å sørge for de omstillingene som er nødvendig.
- Det er ledelse som sikrer verdiskaping - ikke tilsyn. Vi kan ikke «puse» oss gjennom omstillingene. Det siste vi trenger nå, er mer detaljstyring, flere rapporteringskrav og mer rettighetsorientering. Det truer norske ledelsesidealer som tillit og delegering, og hindrer kreativitet og innovasjoner som er avgjørende for omstilling, slo Bratten fast.