Tema for frokostmøtet var om vi styrer staten på en god nok måte.

-Økonomisk verdiskapning og økonomisk vekst er nødvendig for å sikre den velferdsstaten de fleste i Norge setter pris på, og for å sikre at vi har innovasjonskraft nok til å løse det uløste i klimapolitikken, fortsatte Bratten.

Hun understreket at for å få til det, må flest mulig jobbe mest mulig, lengst mulig og med riktigst mulig kompetanse.

- Det siste Norge trenger nå, er en arbeidstidsreduksjon. Det er å spille hasard med velferdstjenesten og privat sektor. Debatten om sekstimersdagen må legges død, arbeidslinjen er helt avgjørende for fremtiden vår, sa Bratten.

Hun mente det også må bli mulig å diskutere hvor mange ulike studier studentene kan begynne på uten at det får konsekvenser.

-Det er mye produktivitet å hente ved å få folk raskere gjennom studiene og ut i jobb, og det er også produktivitetsfremmende å veilede ungdommen inn i det samfunnet trenger, sa Bratten.

Hensiktsmessig utskilling

Staten kan styres bedre ved å skille ut mer. Utskilling har ledet til brukerorientering, det har underbygget teknologiutvikling og det har ført til bedre økonomisk styring, uten at den politiske styrbarheten er svekket.

- De færreste beklager at Spektermedlemmet Posten Norge AS nå gir staten inntekter, i motsetning til Postverket som var en utgiftspost på statsbudsjettet, påpekte Bratten.

En viktig årsak til at utskilte virksomheter som Posten og Telenor har blitt levedyktige, omstillingsdyktige og lønnsomme, er at de har hatt omsettelige produkter og at det er utvist politisk klokskap slik at de har fått utvikle seg til selskaper som hevder seg i konkurransen både nasjonalt og internasjonalt.

- Samme politiske klokskap bør også gjelde i den vedtatte jernbanereformen. NSB og Flytoget må få rammebetingelser som gir dem mulighet til også å konkurrere internasjonalt. De mest krevende styringsutfordringene framover, tror jeg vi kommer til å finne i de kompliserte velferdsprosessene, for eksempel NAV, høyere utdanning og til dels også sykehus og omsorgssektoren, sa Bratten.

Regelregn, avviksjakt og rettighetsorientering

Bratten minnet om at produktivitetsvekst ikke kommer av vedtak som skjer i makro, den kommer gjennom de beslutninger og den ledelsen som skjer i mikro.

-Det er nødvendig å få etablert handlingsrom for at ledelse og ansatte kan utvikle virksomhetene til å bli effektive.  Samtidig må vi passe på slik at kontroll og rapporteringsregimet ikke tar fullstendig av, sa Bratten.

Hun påpekte at ledere i offentlig sektor står i et regn av regler og paragrafer som alle er lastet inn i den gode saks tjeneste, men samlet blir tyngende.

- I tillegg har det utviklet seg en kultur der jakten på avvik overskygger jakten på de kreative og produktive prosessene, sa Bratten.

Hun påpekte også at selv om rettighetsfesting isolert sett kan synes vel og bra, snevrer det inn det politiske rom.

- Det er stor grunn til å ha tillit til ledere, ansatte og tillitsvalgte i vårt samfunn. Kjernen i den norske modellen er jo ikke det individorienterte eller det rettighetsorienterte, men tillit, brede ordninger og kollektive løsninger, sa Bratten og slo fast at den norske modellen i seg selv er produktivitetsfremmende og bidrar til bedre styrbarhet.

- Vi har stort sett har klart å samle oss i konsensus om endringer og reformer gjennom solid trepartssamarbeid og solid samhandling mellom ledelse og tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass. Det bidrar til produktivitet, sa Bratten.

Se opptak fra frokostmøtet her