Næringsministeren: Forventninger er ikke ment som krav, pålegg, overstyring eller direktiver

Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten understreket at Spekters medlemmer leverer på politiske ambisjoner.  

– Lederne i Spekters medlemsvirksomheter har høy respekt for politikernes ambisjoner og mål for bedriftene de leder. De statlig eide selskapene tar både bærekraftmål, likestillingsutfordringer, kampen mot sosial dumping og moderasjon i lederlønn på største alvor, sa administrerende direktør Anne-Kari Bratten  

Omstillingene som har skjedd i Spekters medlemsvirksomheter over tid har vært vellykket og levert på de politiske ambisjonene. Folk er fornøyd med Post i butikk, med konkurranse på telemarkedet og at ventetidene til poliklinikken er blitt kortere.  

– Kvinneandelen blant toppsjefene i Spekters medlemsvirksomheter er på over 40 prosent, alle best kvalifisert, og mange av bedriftene begynte med sitt eget grønne skifte lenge før bærekraftkravene kom fra eierne, påpekte Bratten. Lederlønnsveksten var også under frontfagsrammen hos Spekters medlemmer i fjor.  

Hun påpekte samtidig at flere statlig eide selskaper nå merker at antall forventninger fra eier har økt. I den forrige eierskapsmeldingen ble det stilt 19 forventninger til virksomhetene, i Støre-regjeringens melding er antallet økt til 35.  

– Regjeringen innfører på den ene siden flere forventninger og krav til virksomhetene, samtidig som de på den andre siden skal gjennomføre en tillitsreform. Da vil jeg si at man skal ha en avansert tilnærming til ordet «reform» dersom tanken er at mer kontroll og mer rapportering skal oppfattes som mer tillit, sa Bratten. Hun benyttet anledningen til å overbringe Spekters ønskeliste til næringsministeren: 

• at regjeringen gjør en samlet vurdering av krav, forventninger og rapporteringskrav som statlig eide selskaper er underlagt 

• at forenklingsarbeidet til regjeringen sees i sammenheng med både eierskapspolitikken og den pågående tillitsreformen 

• og at regjeringen lytter til virksomhetenes erfaringer  

- Regjeringen har høy tillit til selskapene 

Vestre understreket at regjeringen har høy tillit til at selskapene gjør det som er best for selskapene.  

– Rolle- og ansvarsfordelingen mellom eier, styret og daglig ledelse ligger til grunn, og det er selskapet styre som er ansvarlig for blant annet drift, strategi, ansettelse av daglig leder og fastsettelse av lederlønn. Slik sett har ikke vi lagt noe nytt til grunn i vår eierstyring, men staten har også som eier noen forventninger, som denne regjeringen nok målbærer tydeligere enn den forrige. Det er likevel viktig å understreke at disse forventningene ikke er ment som verken krav, pålegg, overstyring eller direktiver – men nettopp forventninger til styret. Ja, vi forventer at dagens statlige selskaper setter klimamål og bærekraft på dagsorden, og at de rapporterer på dette. Det skulle vel strengt tatt bare mangle når vi tross alt er i 2023, sa Jan Christian Vestre i sitt innlegg.   

Tom Colbjørnsen med ny rapport om eierstyring 

På møtet ble også den nye rapporten: «En tredje styringskanal? – Forventingsbasert eierstyring for bærekraftig måloppnåelse» (PDF, 840KB), som er utarbeidet av professor emeritus Tom Colbjørnsen lansert. 

– Jeg kan følge Vestre på at forventninger formelt sett ikke er ment som krav, men i rapporten stiller jeg likevel spørsmål ved om det er fullt så enkelt sett fra et virksomhetsperspektiv, eller om det faktisk blir oppfattet som et krav som virksomheten i praksis må levere på. Da blir slike uttrykte forventninger en tredje styringskanal som legger sterkere press på selskapet enn eierdialogen, men ikke fullt så forpliktende som via generalforsamlingen, sa Colbjørnsen. 

Forventninger eller krav?  

Åsne Havnelid, med erfaring bl.a. som administrerende direktør i Norsk Tipping og som styreleder for Vinmonopolet, innledet med å si seg glad for å høre at Vestre ikke mener at forventninger skal oppfattes som krav.  

– Men samtidig må jeg innrømme at det fra selskapene ofte oppfattes nettopp som krav, i og med det stadig blir flere og flere slike forventninger, og at vi uansett må rapportere på dem, sa Havnelid.   

Abraham Foss, konsernsjef i Avinor, påpekte at det ikke er noe galt i at det politiske systemet uttrykker forventninger til virksomhetene, men disse signalene må ikke gå lenger enn til å uttrykke hva man ønsker å oppnå – ikke hvordan man skal gjøre det.  

– Da vil en slik forventningsbasert styring får en helt annen, og etter mitt syn uheldig effekt, forklarte Foss.   

Både Havnelid og Foss var opptatt av at det er viktig med en gjensidig god dialog mellom virksomhetene og eierdepartementet, men at føringer som kommer via en type forventninger, må definere hvilke mål politikerne ønsker å oppnå på et overordnet nivå, og ikke være for konkrete på detaljer eller hvordan selskapene velger å løse oppgavene for å nå disse målene.   

Se opptak fra frokostmøtet her: