Når ledelse blir lovbrudd
Arbeidstidsutvalget bør ta tak i svakheter i lovgivningen. Slik den er utformet nå, er det vanskelig å forstå hvordan noen skal kunne ta på seg lederansvar i virksomheter med døgnkontinuerlig drift i årene fremover, skriver Anne-Kari Bratten i DN.
Innlegg av Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, i Dagens Næringsliv 30. november 2015
Idet lønningssjefen i as Velferd trykker «Send» og iverksetter månedens lønnsutbetalinger, går pc-en i svart. «Dataen er nede», klokken er 22, og it-ansvarlig ringes opp. Han bruker et kvarter fra sitt hjemmekontor på å få datasystemet opp igjen.
Neste morgen går it-ansvarlig på jobb som vanlig. Samtidig bryter hans arbeidsgiver arbeidsmiljøloven, for det har ikke gått 11 timer siden it-ansvarlig slo av pc-en hjemme.
Dagen før måtte økonomimedarbeideren gå hjem klokken 14 på grunn av sykt barn. Hun fikk ikke gjort ferdig de siste notene til årsregnskapet innen arbeidstidens slutt, men fikset dette fra hjemmekontoret etter at barna hadde lagt seg klokken 21. Oops! Der ble arbeidsgiver lovbryter på nytt, for ordinært arbeid etter klokken 21 er ikke lov – det er nemlig «nattarbeid», sier loven, og nattarbeid er forbudt.
As Velferd har døgnkontinuerlig drift, og må ha folk på jobb utenfor «normalarbeidsdagen», altså mellom klokken 21 og klokken 06. Én av tre norske arbeidstagere jobber i slike bedrifter, i for eksempel industri, samferdsel, sykehus, brannvesen, omsorgstjeneste og kulturliv.
I as Velferd er Gunnar blitt syk, og kan ikke komme på jobb klokken syv. Han skulle ha avløst Ingvild som har jobbet siden 21 kvelden før. Ingvild blir derfor pålagt overtid frem til vikaren kommer klokken 10. Innen Ingvild har satt ham inn i oppgavene og kan gå hjem, er klokken 11.
As Velferd har fått dagens tredje lovbrudd, for dagsverk på mer enn 13 timer inkludert overtid er ulovlig hvis man ikke har avtalt med tillitsvalgte på forhånd.
– Kan vi bytte vakt, hadde Arve spurt kollega Guri uken før. Han trengte fri på fredag. Guri skulle på foreldremøte torsdag uken etter, og steppet gjerne inn mot at Arve tok hennes torsdagsvakt. Sjefen syntes dette var en god løsning. As Velferd slapp utgifter til overtid eller vikar, det ble ingen ukjente ansatte for brukerne, hverken Arve eller Guri trengte permisjon uten lønn, det var forsvarlig hvile mellom øktene, og samlet arbeidstid over to uker ble fortsatt den samme.
Vi hører ofte at arbeidsmiljøloven er fleksibel nok for dagens arbeids- og familieliv, men i dette hverdagslige tilfellet må loven brytes hvis Arve og Guri skal få tilpasset jobb og fritid. Fordi deres samlede arbeidstid, hvis de bytter vakt, ikke er forhåndsgodkjent av fagforeningen, ble det bedriftens fjerde lovbrudd.
Lovbrudd nummer fem denne uken oppsto på søndag, da student Eva ble bedt om å ta en dagvakt. Hun var glad til, for hun trengte både inntekten og erfaringen. Dessuten hadde hun jobbet dagen før, og det ble et kjent ansikt som kom på jobb.
Dessverre hadde Eva nettopp jobbet to søndager på rad, og hun kunne dermed ikke jobbe en søndag til. Det hadde imidlertid ikke vært brudd på norsk lov om Eva hadde jobbet på Shell-stasjonen denne søndagen.
«Tilsyn uten å finne avvik, er en bomtur», sa en inspektør i Arbeidstilsynet på et møte Spekter var på. I as Velferd ble det ingen bomtur da inspektøren satte seg ned med timelistene. Her ble det stor fisk i garnet fem lovbrudd på få dager.
Stortinget økte strafferammene for brudd på arbeidsmiljøloven fra 1. juli i år. Sjefen for as Velferd må håpe at inspektøren fra Arbeidstilsynet ikke blar enda mer i timelistene for å finne brudd. Det er ikke kriminelt forsett eller dårlig planlegging som ligger bak tilfellene jeg har beskrevet. Likevel blir slike hendelser addert under overskriften «lovbrudd» presentert som lovbrudd i tilsyns- og revisjonsrapporter – og deretter ofte utlagt som dårlig arbeidsgiverpolitikk.
Regjeringen har satt ned et arbeidstidsutvalg som leverer sin innstilling 15. desember. Hvis ikke utvalget tar fatt i de åpenbare svakhetene i arbeidsmiljølovgivningen som jeg her har gitt eksempler på, er det vanskelig å forstå hvordan noen skal kunne ta på seg lederansvar i virksomheter med døgnkontinuerlig drift i årene fremover. Der er ledelse kun for de nervesterke og spesielt interesserte.