Perspektivmeldingen beskriver de store utfordringene vi står foran på en grundig og god måte. Det blir færre i yrkesaktiv alder for hver pensjonist, oljeinntektene går ned og utgiftene opp. Allerede før Korona-pandemien kom til Norge var utfordringsbildet tydelig, og utfordringene har forsterket seg som en følge av den.

– Pandemien har forsterket behovet for handling, og den ledigheten som har kommet som en følge av pandemien må ikke få lov til å bite seg fast. Oljeinntektene vil avta, eldrebølgen vil komme, og det må til en grønn omstilling samtidig som offentlig sektor må effektiviseres. Løsningen ligger i tydelige politiske prioriteringer. Den ligger ikke i å si ja til alt og dermed øke det generelle skattenivået, sier Bratten.

Vi lever av hverandres arbeid

Et av hovedbudskapene i Perspektivmeldingen er at det ikke er oljeformuen som er vår største formue, men arbeidskraften. Arbeidsinnsatsen til det norske folk er beregnet til å utgjøre 75 % av vår nasjonalformue.

– Svaret på de utfordringene som trekkes opp i meldingen ligger i økt arbeidsinnsats og økt produktivitet. Slik sikrer vi et bærekraftig velferdssamfunn i fremtiden. Selv ikke et oljefond på 11000 milliarder kan matche det. Perspektivmeldingen viser med all tydelighet at vi ikke kan lene oss på oljefondet. Vi må jobbe mer og vi må jobbe smartere. Vi får nok en gang dokumentert at vi lever av hverandres arbeid, ikke av andres arbeid. Samtidig har konsekvensene av pandemien vist oss hvor sårbart arbeidsmarkedet er, sier Bratten.

De siste 10 årene har antallet unge uføre blitt doblet. Pandemien har gjort at de som før sto utenfor arbeidslivet nå står enda lenger unna en fast jobb. Bratten mener det derfor er viktigere enn noen gang at politikerne tar valg som styrker grunnlaget for sysselsetting.

– Vi må skape et betydelig antall nye arbeidsplasser, men vi kan ikke bevilge oss ut av denne utfordringen. Veksten kan ikke komme i offentlig sektor. Det må derfor legges til rette for å bevare og utvikle alle de arbeidsplassene vi har i små og store virksomheter landet rundt, samtidig som det hver dag må skapes nye jobber. For å sikre grunnlaget for vekst må vi ikke ødelegge for markedsadgangen for våre eksportbedrifter ved for eksempel å utfordre EØS-avtalen slik enkelte partier tar til orde for, sier Bratten.

Kompetanse, digitalisering og bærekraftig omstilling

Perspektivmeldingen framhever behovet for kompetanse i årene framover. Bratten er helt enig i at kompetanse er en nøkkel for å sikre høy produktivitet og høy sysselsetting. Dette var også ett av de viktigste tiltaksområdene i Sysselsettingsutvalget, som la fram sin rapport i går, og som Spekter har vært pådriver for. Endringstakten i samfunnet øker, og arbeidstakernes kunnskaper må utvikles for å møte omstillingsbehovene.

– For å lykkes kreves det en bedre match mellom kvalifikasjoner og den kompetansen folk har og det som er arbeidslivets behov. Frafall, omvalg og forsinkelser i høyere utdanning gir høye kostnader og tapt verdiskaping. For at ungdom skal gjøre gode utdanningsvalg ut fra sine egne forutsetninger bør det rettes enda større oppmerksomhet rundt å bygge ut og tilgjengeliggjøre ressurser for karriereveiledning i utdanningssystemet, fra ungdomsskole til høyere utdanning, sier Bratten.

Digitaliseringen vil ifølge Perspektivmeldingen skyte betydelig fart i årene som kommer. Bratten peker på at digitalisering er helt avgjørende.

– Alt som kan digitaliseres bør digitaliseres. Det er et av de viktigste bidragene for å sikre økt produktivitet og effektivitet i både privat og offentlig sektor. Når vi vet at arbeidskraft blir mangelvare innenfor mange sektorer, må vi være offensive og ta i bruk teknologiske løsninger som kan bidra i oppgaveløsningen, sier Bratten.

Bratten peker også på behovet for å redusere deltidsbruken og samtidig sikre mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Dersom alle som jobber deltid i dag jobber heltid i 2060, vil det være nok til å dekke underdekningen i de offentlige budsjettene.

– Arbeidstidsbestemmelsene har stor betydning for både økt deltakelse i arbeidslivet og effektiv ressursbruk. Jeg minner om at arbeidstidsutvalget har foreslått noen mindre endringer i arbeidsmiljøloven som både kan bidra til å redusere behovet for deltid i særlig helsesektoren, og samtidig sikre mer effektiv tjeneste. Den muligheten bør politikerne gripe, sier Bratten.

Redusert arbeidstid er ikke svaret

Perspektivmeldingen påpeker at hvis sekstimersdagen innføres, vil det bli et stort behov for langt flere ansatte i pleie og offentlig sektor. For stat og kommune anslåes en underdekning på over 100 000 ansatte innenfor helse, omsorg og undervisning. Bratten stiller spørsmål ved hvor denne arbeidskraften skal hentes fra.

– Vi har rett og slett ikke så mange som kan jobbe innen helse og omsorg og undervisning. Skal vi få til det må vi flytte folk fra industrien og fra varehandelen - altså fra privat til offentlig sektor. Det lar seg rett og slett ikke gjennomføre. Samtidig vet vi fra NAVs bedriftsundersøkelse at det allerede mangler over 11 000 arbeidstakere i helse, pleie og omsorg og om lag 3000 personer i undervisningssektoren, påpeker Bratten.

Beregningene som finansdepartementet har utført viser at innføring av sekstimersdag kan knekke velferden i Norge. Vanlige familier kan få 170.000 kroner i redusert lønn, i tillegg kommer en skatteregning på om lag 40-50.000 kroner i gjennomsnitt for familien.

– Perspektivmeldingen dokumenterer grundig hvorfor svermeriet om sekstimersdagen med fordel kan avvikles, sier Bratten.

Prioritering blir avgjørende

Spekter mener det er nødvendig med en gjennomgang av hva som skal være et offentlig ansvar, og hva som bør overlates til markedet eller den enkelte, og mener samtidig at utfordringene som Perspektivmeldingen belyser må møtes med tydelige prioriteringer.

– Spekter har lenge etterlyst tydeligere prioriteringer i statsbudsjettene. Gjennom mange år har så godt som alle budsjettområder hatt vekst. Dette kan ikke fortsette. Fremtidige løsninger må ikke låses i form av øremerking, lovfesting og individuelle rettigheter. Samtidig må investeringer som gir størst mulig samfunnsøkonomisk nytte prioriteres. ABE-reformen er eksempel på ostehøvelkutt som hverken gir ønsket effekt eller de nødvendige prioriteringene, og som må evalueres grundig. Politikerne må forberede seg på at de må ta noen tøffe valg i årene som kommer, sier Bratten.