– Man kan ikke kommunisere aktivitetsvekst, når det faktisk er det motsatte som skjer
Frokostmøte om statsbudsjettet 2024
Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten stilte på frokostmøtet spørsmål ved om regjeringen nok en gang kan ha anslått pris- og lønnsveksten for lavt i statsbudsjettet. – Det er ikke alltid samsvar mellom realpolitikk og politisk retorikk, sa hun.
Bratten innledet sin analyse av budsjettforslaget for 2024 med å si at hun har forståelse for at det ikke nødvendigvis er enkelt å finne den rette økonomiske balansen i så uoversiktlige økonomiske tider som nå.
– Det er åpenbart ikke enkelt å kombinere økonomisk ansvarlighet med behovet for politisk handlekraft på ulike områder, sa hun.
Hun roste samtidig regjeringen for å ha lagt opp til en ansvarlig oljepengebruk, selv om man neste år salderer budsjettet med å hente 410 milliarder oljekroner, og hver femte krone av statens utgifter nå kommer fra avkastningen av «oljefondet».
– Det er viktig at regjeringen holder igjen på pengebruken for at vi skal lykkes med det som nå må være jobb nummer én – nemlig å få ned inflasjonen. Lykkes vi med det, dempes også behovet for renteøkninger og det vil antakelig gjøre lønnsoppgjøret til våren lettere, analyserte hun.
– Forskjell på realpolitikk og politisk retorikk
Samtidig var Bratten kritisk til at regjeringen tilsynelatende kommuniserer utad at årets budsjett vil gi aktivitetsvekst på mange områder, mens det i realiteten trolig vil bety en innstramming. Flere bevilgnings- og tilskuddsfinansierte virksomheter får i realiteten mindre økonomisk handlingsrom i 2024.
– Regjeringen anslår i tillegg en prisvekst neste år på 3,8 prosent og en lønnsvekst på 4,9 prosent. For flere av Spekters medlemmer, både kultur, helse og flere andre er det skapt inntrykk av at det er kompensert for pris- og lønnsvekst, og aktivitetsvekst til og med, uten at det stemmer. Norges Banks anslag på prisveksten er et helt prosentpoeng høyere enn budsjettforslaget. Hvis Norges Bank har rett, vil dette bli nok et år med betydelige innstramming for bevilgnings- og tilskuddsfinansierte virksomheter. Dermed må tjenestetilbudet reduseres, det må nedbemannes, og investeringer i teknologi, beredskapstiltak og utstyr blir satt på vent, noe som igjen leder til at helt nødvendige omstillinger blir kraftig forsinket, slo hun fast.
– Det er helt fair om de folkevalgte ønsker å prioritere ved å kutte i de offentlige budsjettene, det er deres privilegium. Men da må vi samtidig kunne forvente at de også formidler til innbyggerne at det er nettopp dette de har gjort. Gir de i stedet inntrykk av det blir aktivitetsvekst, eller at lønns- og prisvekst er kompensert, skyver de i realiteten virksomhetslederne foran seg, med kutt i tilbud og nedbemanninger. Det hadde vært bedre om de folkevalgte sa det som det var, altså at neste år blir krevende fordi vi må prioritere hardere, og at vi ikke har råd til gjør alt vi ønsker.
– Ledere i særlig bevilgningsfinansierte virksomheter må gis ryggdekning og legitimitet for de nedskjæringene som må gjøres. Det er ikke alltid samsvar mellom realpolitikk og politikk politikk for å si det sånn, understreket Bratten.
Spekters tre forslag til prioriteringer
Avslutningsvis pekte Bratten på tre områder i budsjettet der Spekter mener det må gjøres konkrete prioriteringer. Det første er å satse mer på vedlikehold på vei og jernbane for å få folk på jobb og gods fram. Med det foreslåtte budsjettet vil vedlikeholdsetterslepet på jernbanen øke fra 31 milliarder til 33 milliarder kroner. I den forbindelse har Spekter tatt til orde for en egen vedlikeholdsnøkkel som tilsier at for hver krone foreslått til nyinvesteringer bør det samtidig settes av en krone til vedlikehold.
Det andre Spekter mener må endres, er å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på arbeidskraft med inntekter over 850.000 kroner.
– Denne kompetanseskatten henger ikke sammen med uttalte næringspolitiske mål og må fjernes så raskt som mulig, sa hun.
Det siste poenget til Bratten var at en av vår tids viktigste oppgaver er å øke sysselsettingen og å sørge for at flest mulig av de som i dag står utenfor arbeidslivet, kommer i jobb. – Arbeidslinjen er selve grunnplanken i velferden vår, og helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft til hele arbeidslivet. Vi må hegne om arbeidslinjen, slo hun fast.