Regjeringens kontaktutvalg 9. november 2021. Trygve Slagsvold Vedum og Anne-Kari Bratten

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum hilser på Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten under Regjeringens kontaktuvalg 9. november 2021. (Foto: Trygve Indrelid / NTB).

Den nye regjeringen inviterte i dag partene i arbeidslivet til møte for å diskutere deres tilleggsnummer til statsbudsjett for 2022.

– Regjeringen skal ha honnør for at den ikke har latt seg friste til å bruke mer oljepenger. Vi har lagt bak oss den kraftigste økonomiske krisen siden krigen og det er viktig at vi nå strammer inn på oljepengebruken, påpekte Bratten.

Jobbskaping må prioriteres høyt

Bratten understreket at det nå er avgjørende at arbeidslinjen fornyes og forsterkes.

­– Det skal skapes 25.000 arbeidsplasser hvert år fremover. De bør ikke komme i næringer som setter klimamessig avtrykk, og ikke i et for stort antall i offentlig sektor, men i bransjer og næringer som gir økonomisk verdiskaping. Dette er en stor oppgave å løse, særlig siden hver oljearbeidsplass nå bidrar med over 20 millioner til verdiskapingen, påpekte Bratten.            

Sysselsettingsutfordringen i Norge må løses – kompetanse er svaret på nesten alt

Bratten oppfordret også regjeringen til å gripe tak i den fallende sysselsettingen. Høy sysselsetting har vært Norges fortrinn, og har bidratt til omstillingevne, produktivitetsvekst og økonomisk selvstendighet for mange. Nå har land som Tyskland, Sveits og Sverige høyere sysselsetting enn Norge. Nesten hver femte i arbeidsfør alder i Norge mottar en helserelatert trygdeytelse. Økningen i unge uføre er dramatisk.

– Samfunnskontrakten vår dreier seg mye om at de universelle velferdsordningene er avhengig av flest mulig i arbeid. Vi håper Regjeringen vil ta tak i konklusjonene fra Sysselsettingsutvalget. Vi har merket oss satsingen på tiltaksplasser i tilleggsproposisjonen, og er tilfreds med det, men utfordringen er stor, og må også angripes fra forebyggingssiden, i tillegg til reparasjonssiden, understreket Bratten.

Hun viste til at Sysselsettingsutvalget, der alle partene i arbeidslivet var representert, konkluderte med at kompetanse og kvalifisering og utdanning må prioriteres hardere for å unngå medikalisering.

– Vi står nå overfor en dobbel samfunnsutfordring: Næringslivet har utfordringer med å finne og rekruttere riktig kompetanse, og samtidig opplever mange som sto utenfor arbeidslivet før pandemien at veien inn til arbeidslivet fortsatt er vanskelig. Det viktigste svaret på begge disse utfordringene er økt kompetanse og utdanning, sa Bratten.

Flere pensjonister og lave fødselstall gir utfordringer

Bratten minnet også om at Norge denne måneden for første gang passerte over en million personer som mottar alderspensjon fra NAV. De siste ti årene har veksten vært på nær 300.000 personer.

– Det er  grunn til å glede seg over at folk lever lenger og er friskere enn før. Samtidig viste fødselstallene for 2020 en ytterligere nedgang sammenlignet med tidligere år. Kombinasjonen av lave fødselstall og stadig flere pensjonister beskriver godt den utfordringen som samfunnet vårt skal møte de kommende årene, sa Bratten.

Kollektivtransporten trenger fortsatt pandemistøtte

Hun minnet ogås om at pandemien ikke er over for kollektivtrafikkens del. Endrede arbeids- og møtevaner og økt bruk av bil til arbeidsreiser merkes fortsatt godt. I uke 42 (18.-24. oktober) i Oslo, hadde for eksempel Ruter 20 prosent lavere passasjertall enn samme uke i 2019. E18 vestfra hadde imidlertid like mange biler som samme uke i 2019, mens E6 nordfra  hadde 10 prosent flere biler enn i 2019.

– Nedgangen i kollektivtransporten er ikke i tråd med miljø- og transportpolitiske mål. Det vil ta tid å få tilbake passasjertallene og dermed inntektene kollektivtransportselskapene hadde før pandemien. For å sikre en bærekraftig og attraktiv kollektivtrafikk i fortsettelsen, trengs det derfor fortsatt støtte. Målet må være å få et attraktivt tilbud også i denne overgangsfasen, slik at vi kan komme tilbake til en situasjon med gode passasjertall og et tilbud som går i balanse innenfor det ordinære økonomiske rammeverket, sa Bratten.

Bra med ambisjoner om å avvikle ABE-reformen

Spekter har over lang tid påpekt at den forrige regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitseringsreform (ABE-reformen), med flate ostehøvelkutt ikke har vært målrettet nok.

– Spekter hadde håpet på en avvikling av ABE-reformen fra og med neste år. Men vi er fornøyd med at regjeringen i arbeidet med budsjettet for 2023 vil vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål. Vi har merket oss signalene i Hurdalsplattformen, og regjeringens ambisjoner om en«effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse». Det er ikke mange av oss som går i fakkeltog for effektiv ressursbruk, så det er gode målsettinger som Spekter full ut deler, sa Bratten.